Ordliste

nn big – small   »   sv stor – liten

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

68 [sextioåtta]

stor – liten

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
stor og liten s----oc----t-n stor och liten s-o- o-h l-t-n -------------- stor och liten 0
Elefanten er stor. Ele-a-t-- är----r. Elefanten är stor. E-e-a-t-n ä- s-o-. ------------------ Elefanten är stor. 0
Musa er lita. Mu-e---r-l--e-. Musen är liten. M-s-n ä- l-t-n- --------------- Musen är liten. 0
mørk og lys m-rk-o-h----s mörk och ljus m-r- o-h l-u- ------------- mörk och ljus 0
Natta er mørk. N--t-- -----r-. Natten är mörk. N-t-e- ä- m-r-. --------------- Natten är mörk. 0
Dagen er lys. Da-en-är-l--s. Dagen är ljus. D-g-n ä- l-u-. -------------- Dagen är ljus. 0
gamal og ung ga--al och u-g gammal och ung g-m-a- o-h u-g -------------- gammal och ung 0
Bestefar vår er veldig gamal. Vå---arfa--/ mo-far är -yc-et g-m--l. Vår farfar / morfar är mycket gammal. V-r f-r-a- / m-r-a- ä- m-c-e- g-m-a-. ------------------------------------- Vår farfar / morfar är mycket gammal. 0
For sytti år sidan var han ung. F---7- ---sedan-va---an-ä-nu----. För 70 år sedan var han ännu ung. F-r 7- å- s-d-n v-r h-n ä-n- u-g- --------------------------------- För 70 år sedan var han ännu ung. 0
fin og stygg v-c-e- och--ul vacker och ful v-c-e- o-h f-l -------------- vacker och ful 0
Sumarfuglen er fin. F--rilen är vac--r. Fjärilen är vacker. F-ä-i-e- ä- v-c-e-. ------------------- Fjärilen är vacker. 0
Edderkoppen er stygg. S-in---n -r-f--. Spindeln är ful. S-i-d-l- ä- f-l- ---------------- Spindeln är ful. 0
tjukk og tynn tjock--c- -mal tjock och smal t-o-k o-h s-a- -------------- tjock och smal 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. E--k----- p- --0 -g-ä- -j--k. En kvinna på 100 kg är tjock. E- k-i-n- p- 1-0 k- ä- t-o-k- ----------------------------- En kvinna på 100 kg är tjock. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. En-man p--50 kg ä- s--l. En man på 50 kg är smal. E- m-n p- 5- k- ä- s-a-. ------------------------ En man på 50 kg är smal. 0
dyr og billeg d-r-oc---i--ig dyr och billig d-r o-h b-l-i- -------------- dyr och billig 0
Bilen er dyr. B-len ä- dy-. Bilen är dyr. B-l-n ä- d-r- ------------- Bilen är dyr. 0
Avisa er billeg. Tid-i-gen är -i---g. Tidningen är billig. T-d-i-g-n ä- b-l-i-. -------------------- Tidningen är billig. 0

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...