Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   sv Ställa frågor 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [sextiotvå]

Ställa frågor 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
lære l-ra l___ l-r- ---- lära 0
Lærer elevane mykje? Lär s-g------rn- m-ck--? L__ s__ e_______ m______ L-r s-g e-e-e-n- m-c-e-? ------------------------ Lär sig eleverna mycket? 0
Nei, dei lærer lite. Ne---de-lä--s-- li--. N___ d_ l__ s__ l____ N-j- d- l-r s-g l-t-. --------------------- Nej, de lär sig lite. 0
spørje f--ga f____ f-å-a ----- fråga 0
Spør du ofte læraren? Fr---r--i oft---ä--r-n? F_____ n_ o___ l_______ F-å-a- n- o-t- l-r-r-n- ----------------------- Frågar ni ofta läraren? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. Nej--jag--råg-r ----- -nte -fta. N___ j__ f_____ h____ i___ o____ N-j- j-g f-å-a- h-n-m i-t- o-t-. -------------------------------- Nej, jag frågar honom inte ofta. 0
svare s---a s____ s-a-a ----- svara 0
Svar, er du snill. V---------o-h --a--. V__ s____ o__ s_____ V-r s-ä-l o-h s-a-a- -------------------- Var snäll och svara. 0
Eg svarar. Jag--var-r. J__ s______ J-g s-a-a-. ----------- Jag svarar. 0
jobbe ar--ta a_____ a-b-t- ------ arbeta 0
jobbar han no? A-bet-r ha- -ust--u? A______ h__ j___ n__ A-b-t-r h-n j-s- n-? -------------------- Arbetar han just nu? 0
Ja, han held på å jobbe. Ja, -a--a-et---jus--n-. J__ h__ a_____ j___ n__ J-, h-n a-e-a- j-s- n-. ----------------------- Ja, han abetar just nu. 0
kome k---a k____ k-m-a ----- komma 0
Kjem de? K-m----n-? K_____ n__ K-m-e- n-? ---------- Kommer ni? 0
Ja, vi kjem snart. Ja, -- -o--e- snar-. J__ v_ k_____ s_____ J-, v- k-m-e- s-a-t- -------------------- Ja, vi kommer snart. 0
bu -o b_ b- -- bo 0
Bur du i Berlin? Bo---i - B-r-in? B__ n_ i B______ B-r n- i B-r-i-? ---------------- Bor ni i Berlin? 0
Ja, eg bur i Berlin. Ja- j----or-i--er--n. J__ j__ b__ i B______ J-, j-g b-r i B-r-i-. --------------------- Ja, jag bor i Berlin. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!