Ordliste

nn I huset   »   hy տանը

17 [sytten]

I huset

I huset

17 [տասնյոթ]

17 [tasnyot’]

տանը

tany

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Dette er huset vårt. Սա --ր -ո--- -: Ս_ մ__ տ____ է_ Ս- մ-ր տ-ւ-ն է- --------------- Սա մեր տունն է: 0
Sa---- -u-n e S_ m__ t___ e S- m-r t-n- e ------------- Sa mer tunn e
Taket er på toppen. Վ-րևո-- -ան--ն-է: Վ______ տ_____ է_ Վ-ր-ո-մ տ-ն-ք- է- ----------------- Վերևում տանիքն է: 0
V-revum t-nik’n e V______ t______ e V-r-v-m t-n-k-n e ----------------- Verevum tanik’n e
Kjellaren er nede. Ներ-և-ւ---կուղն-է: Ն_______ ն_____ է_ Ն-ր-և-ւ- ն-ո-ղ- է- ------------------ Ներքևում նկուղն է: 0
Ne-k-yev-m n-ug-- e N_________ n_____ e N-r-’-e-u- n-u-h- e ------------------- Nerk’yevum nkughn e
Det er ein hage bak huset. Տա-------ւմ-պ---ե-- է: Տ__ հ______ պ______ է_ Տ-ն հ-տ-ո-մ պ-ր-ե-ն է- ---------------------- Տան հետևում պարտեզն է: 0
T-n het-v-- pa-t-zn e T__ h______ p______ e T-n h-t-v-m p-r-e-n e --------------------- Tan hetevum partezn e
Det er inga gate framfor huset. Տ-ն -ի-աց փո-ո- չկ-: Տ__ դ____ փ____ չ___ Տ-ն դ-մ-ց փ-ղ-ց չ-ա- -------------------- Տան դիմաց փողոց չկա: 0
T----i-at-- -’-og-o-s’-ch’-a T__ d______ p_________ c____ T-n d-m-t-’ p-v-g-o-s- c-’-a ---------------------------- Tan dimats’ p’voghots’ ch’ka
Ved sidan av huset står det tre. Տա- կողքի- ծ-ռե---ն: Տ__ կ_____ ծ____ ե__ Տ-ն կ-ղ-ի- ծ-ռ-ր ե-: -------------------- Տան կողքին ծառեր են: 0
Ta- --g----n ------- yen T__ k_______ t______ y__ T-n k-g-k-i- t-a-r-r y-n ------------------------ Tan koghk’in tsarrer yen
Her er leilegheita mi. Ս--իմ----կ----ն -: Ս_ ի_ բ________ է_ Ս- ի- բ-ա-ա-ա-ն է- ------------------ Սա իմ բնակարանն է: 0
Sa -m-bnak----- e S_ i_ b________ e S- i- b-a-a-a-n e ----------------- Sa im bnakarann e
Her er kjøkenet og badet. Ս-----ա-ոց-----ւ--ոգա--ն-: Ս_ խ_______ է ո_ լ________ Ս- խ-հ-ն-ց- է ո- լ-գ-ր-ն-: -------------------------- Սա խոհանոցն է ու լոգարանը: 0
Sa--ho-a---s-n e u-l-gara-y S_ k__________ e u l_______ S- k-o-a-o-s-n e u l-g-r-n- --------------------------- Sa khohanots’n e u logarany
Der er stova og soverommet. Այ--ե--հյ--ր-ս-ն-ակն-- -- -ն--րա-ը: Ա_____ հ____________ է ո_ ն________ Ա-ն-ե- հ-ո-ր-ս-ն-ա-ն է ո- ն-ջ-ր-ն-: ----------------------------------- Այնտեղ հյուրասենյակն է ու ննջարանը: 0
A---e-----uraseny-k- e - n----a-y A______ h___________ e u n_______ A-n-e-h h-u-a-e-y-k- e u n-j-r-n- --------------------------------- Ayntegh hyurasenyakn e u nnjarany
Inngangsdøra er låst. Տա--դ-ւռ----կ-է: Տ__ դ____ փ__ է_ Տ-ն դ-ւ-ը փ-կ է- ---------------- Տան դուռը փակ է: 0
Ta--durry--’ak e T__ d____ p___ e T-n d-r-y p-a- e ---------------- Tan durry p’ak e
Men glasa er opne. Բայ- պատո--ա-ն--- բ-ց-ե-: Բ___ պ___________ բ__ ե__ Բ-յ- պ-տ-ւ-ա-ն-ր- բ-ց ե-: ------------------------- Բայց պատուհանները բաց են: 0
Ba-t-’ pa---a-n-r- ---s’-yen B_____ p__________ b____ y__ B-y-s- p-t-h-n-e-y b-t-’ y-n ---------------------------- Bayts’ patuhannery bats’ yen
Det er varmt i dag. Այ--ր--ո- է: Ա____ շ__ է_ Ա-ս-ր շ-գ է- ------------ Այսօր շոգ է: 0
A-s-r s-o--e A____ s___ e A-s-r s-o- e ------------ Aysor shog e
Vi går inn i stova. Մե---գնում--նք ---ւ-ա-ենյ--: Մ___ գ____ ե__ հ____________ Մ-ն- գ-ո-մ ե-ք հ-ո-ր-ս-ն-ա-: ---------------------------- Մենք գնում ենք հյուրասենյակ: 0
Men-- gn-- -e-k---y--a----ak M____ g___ y____ h__________ M-n-’ g-u- y-n-’ h-u-a-e-y-k ---------------------------- Menk’ gnum yenk’ hyurasenyak
Der er det ein sofa og ein lenestol. Ա-նտեղ բ--------ւ----կ-թոռն --: Ա_____ բ______ ո_ բ________ ե__ Ա-ն-ե- բ-զ-ո-ն ո- բ-զ-ա-ո-ն ե-: ------------------------------- Այնտեղ բազմոցն ու բազկաթոռն են: 0
A---egh b--mots’n - ba-k---v-r-- --n A______ b________ u b___________ y__ A-n-e-h b-z-o-s-n u b-z-a-’-o-r- y-n ------------------------------------ Ayntegh bazmots’n u bazkat’vorrn yen
Versågod og set deg! Ն----! Ն_____ Ն-տ-ք- ------ Նստեք! 0
Ns-ek’! N______ N-t-k-! ------- Nstek’!
Der står datamaskina mi. Ա-ն--ղ ի- ----կարգիչ--է: Ա_____ ի_ հ__________ է_ Ա-ն-ե- ի- հ-մ-կ-ր-ի-ն է- ------------------------ Այնտեղ իմ համակարգիչն է: 0
A-n------m h---k--gi-----e A______ i_ h____________ e A-n-e-h i- h-m-k-r-i-h-n e -------------------------- Ayntegh im hamakargich’n e
Der står stereoanlegget mitt. Ա----- ---ձ-յ---կի-- է: Ա_____ ի_ ձ_________ է_ Ա-ն-ե- ի- ձ-յ-ա-կ-չ- է- ----------------------- Այնտեղ իմ ձայնարկիչն է: 0
A--tegh----dza-nark-c----e A______ i_ d____________ e A-n-e-h i- d-a-n-r-i-h-n e -------------------------- Ayntegh im dzaynarkich’n e
TV-en er ganske ny. Հ-ռո-ստացույցը շատ---- է: Հ_____________ շ__ ն__ է_ Հ-ռ-ւ-տ-ց-ւ-ց- շ-տ ն-ր է- ------------------------- Հեռուստացույցը շատ նոր է: 0
He-r-st--s’uyts’- ---t-no--e H________________ s___ n__ e H-r-u-t-t-’-y-s-y s-a- n-r e ---------------------------- Herrustats’uyts’y shat nor e

Ord og ordtilfang

Kvart språk har sitt eige ordforråd. Det har eit visst tal ord. Eit ord er ei sjølvstendig språkleg eining. Ord har alltid ei sjølvstendig tyding. Det er skilnaden på ord og lydar eller stavingar. Talet på ord er ulikt i kvart språk. Til dømes engelsk har særs mange ord. Det er til og med verdsmeister når det gjeld ordtilfang. Engelsk skal ha meir enn ein million ord i dag. Oxford English Dictionary har meir enn 600.000 ord. Kinesisk, spansk eller russisk har langt færre ord. Ordtilfanget i eit språk er avhengig av historia til språket. Engelsk har vorte påverka av mange språk og kulturar. Difor har det engelske ordtilfanget vokse mykje. Men i dag òg blir det engelske ordforrådet større og større. Ekspertar reknar med at det kjem til 15 nye ord kvar dag. Desse kjem oftast frå nye medium. Det vitskaplege fagspråket tel ikkje med i det talet. For den kjemiske fagterminologien åleine omfattar tusenvis av ord. I mest alle språk blir lange ord brukt sjeldnare enn korte. Og dei fleste talarar brukar berre særs få ord. Dessutan skil vi mellom aktivt og passivt ordforråd. Det passive ordforrådet inneheld dei orda vi forstår. Men vi brukar dei ikkje, eller berre særs sjeldan. Det aktive ordforrådet er dei orda vi brukar ofte. For enkelt talespråk eller tekstar held det med få ord. I engelsk treng du difor berre om lag 400 ord og 40 verb. Så ikkje ver lei deg om du har eit avgrensa ordtilfang!
Visste du?
Hebraisk er et Afro-Asiatisk språk. Det er nært knyttet til Arabisk og Arameisk. Hebraisk er morsmål for 5 millioner mennesker. Moderne Hebraisk er et kunstig skapt språk. Det er basert på lang-utdødd gammel hebraisk. Vokabular og grammatikk ble delvis lånt fra andre språk. På denne måten ble gammel hebraisk bevisst omgjort til et moderne standard språk. Denne planlagte språkendringen er unik på verdensbasis. Det hebraiske semiotiske system består av et konsonant alfabet. Dette betyr at vokaler ikke er skrevet, det er en regel. De har ikke sine egne bokstaver. Hebraiske tekster er lest fra høyre mot venstre. Symbolene stammer fra en 3000 år gammel tradisjon. Den som lærer Hebraisk lærer en del av kultur historien på samme tid. Gi det en sjanse!