Նա ք--լ էր, չնայ-- որ հեռ-ւս-ա-ույց- -ի-ց-ա----:
Ն_ ք___ է__ չ_____ ո_ հ_____________ մ______ է__
Ն- ք-ե- է-, չ-ա-ա- ո- հ-ռ-ւ-տ-ց-ւ-ց- մ-ա-ր-ծ է-:
------------------------------------------------
Նա քնել էր, չնայած որ հեռուստացույցը միացրած էր: 0 Na k’ne- --,--h---yat--vor --rr--t--s’-y--’- miat---a-s--rN_ k____ e__ c________ v__ h________________ m_________ e_N- k-n-l e-, c-’-a-a-s v-r h-r-u-t-t-’-y-s-y m-a-s-r-t- e-----------------------------------------------------------Na k’nel er, ch’nayats vor herrustats’uyts’y miats’rats er
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Han sovna sjølv om TVen sto på.
Նա քնել էր, չնայած որ հեռուստացույցը միացրած էր:
Na k’nel er, ch’nayats vor herrustats’uyts’y miats’rats er
Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint.
Ն--դեռ------լ էր, չնայա--------են --շ --:
Ն_ դ__ մ_____ է__ չ_____ ո_ ա____ ո__ է__
Ն- դ-ռ մ-ա-ե- է-, չ-ա-ա- ո- ա-դ-ն ո-շ է-:
-----------------------------------------
Նա դեռ մնացել էր, չնայած որ արդեն ուշ էր: 0 Na der- m----’ye- --,------yats vor-a--e- ush-erN_ d___ m________ e__ c________ v__ a____ u__ e_N- d-r- m-a-s-y-l e-, c-’-a-a-s v-r a-d-n u-h e-------------------------------------------------Na derr mnats’yel er, ch’nayats vor arden ush er
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint.
Он водит машину, несмотря на то, что у него нет прав.
Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort.
Չ-այա--ո--փո-ոց---ահո-ն-------ա-ա- է -արո-մ:
Չ_____ ո_ փ_____ ս_____ է_ ն_ ա___ է վ______
Չ-ա-ա- ո- փ-ղ-ց- ս-հ-ւ- է- ն- ա-ա- է վ-ր-ւ-:
--------------------------------------------
Չնայած որ փողոցը սահուն է, նա արագ է վարում: 0 Ch’nay--- v---p’--g---s-y----un-e,--a a--g e--ar-mC________ v__ p__________ s____ e_ n_ a___ e v____C-’-a-a-s v-r p-v-g-o-s-y s-h-n e- n- a-a- e v-r-m--------------------------------------------------Ch’nayats vor p’voghots’y sahun e, na arag e varum
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort.
Չնայած որ փողոցը սահուն է, նա արագ է վարում:
Ch’nayats vor p’voghots’y sahun e, na arag e varum
Он едет быстро, несмотря на то, что дорога скользкая.
Sjølv om han er full, syklar han.
Չն--ած ո---- -մ---------հ-ծանիվ է ---ւ-:
Չ_____ ո_ ն_ խ___ է_ ն_ հ______ է ք_____
Չ-ա-ա- ո- ն- խ-ա- է- ն- հ-ծ-ն-վ է ք-ո-մ-
----------------------------------------
Չնայած որ նա խմած է, նա հեծանիվ է քշում: 0 C-’---a-s-vo--n-------s -,--- hets---v-e---shumC________ v__ n_ k_____ e_ n_ h_______ e k_____C-’-a-a-s v-r n- k-m-t- e- n- h-t-a-i- e k-s-u------------------------------------------------Ch’nayats vor na khmats e, na hetsaniv e k’shum
Փո---ը -ա-----է:--յնո-ամ--ա--ի- -ա -րա--է -արո--:
Փ_____ ս_____ է_ Ա_____________ ն_ ա___ է վ______
Փ-ղ-ց- ս-հ-ւ- է- Ա-ն-ւ-մ-ն-յ-ի- ն- ա-ա- է վ-ր-ւ-:
-------------------------------------------------
Փողոցը սահուն է: Այնուամենայնիվ նա արագ է վարում: 0 P-voghots’y----un e--yn--m-n-y--v-n- ar---e var-mP__________ s____ e A____________ n_ a___ e v____P-v-g-o-s-y s-h-n e A-n-a-e-a-n-v n- a-a- e v-r-m-------------------------------------------------P’voghots’y sahun e Aynuamenayniv na arag e varum
Дорога скользкая. Несмотря на это он едет так быстро.
Han er full. Likevel syklar han.
Նա խ-----: -յ---ա-ե---նի---ա---ծա-ի--- --ում:
Ն_ խ___ է_ Ա_____________ ն_ հ______ է ք_____
Ն- խ-ա- է- Ա-ն-ւ-մ-ն-յ-ի- ն- հ-ծ-ն-վ է ք-ո-մ-
---------------------------------------------
Նա խմած է: Այնուամենայնիվ նա հեծանիվ է քշում: 0 Na-khmats - -yn-a---ay--- -a-he--a-i- e--’-humN_ k_____ e A____________ n_ h_______ e k_____N- k-m-t- e A-n-a-e-a-n-v n- h-t-a-i- e k-s-u-----------------------------------------------Na khmats e Aynuamenayniv na hetsaniv e k’shum
Born lærer språk ganske snøgt.
Hjå vaksne tek det oftast lengre tid.
Men born lærer ikkje betre enn vaksne.
Dei lærer berre annleis.
Når vi lærer språk, må hjernen klare temmeleg mykje.
Han må gjere fleire ting på ein gong.
Når du lærer språk, held det ikkje å berre tenkje over det.
Du må òg lære å uttale orda.
Då må taleorgana lære nye rørsler.
Og hjernen må lære å reagere på nye situasjonar.
Det er ei utfordring å kommunisere på framandspråk.
Men vaksne lærer framandspråk ulikt i kvar livsfase.
Når dei er 20 til 30, er folk framleis vande til å lære.
Skule eller studiar ligg ikkje så langt bak i tid.
Så hjernen er godt trena.
Dermed kan han lære framandspråk på særs høgt nivå.
Menneske mellom 40 og 50 har allereie lært mykje.
Hjernen deira dreg nytte av denne røynsla.
Han er god til å kombinere nytt innhald med gamal kunnskap.
I denne alderen lærer hjernen best slikt han allereie kan litt om.
Det kan til dømes vere språk som liknar på tidlegare lærte språk.
Når dei er 60 til 70 år, har folk oftast god tid.
Dei kan øve ofte.
Det er særs viktig for språk.
Eldre menneske lærer til dømes framande skrifter godt.
Du kan lære med godt utbyte i ein kvar alder.
Hjernen kan framleis lage nye nerveceller etter puberteten.
Og det gjer han gjerne...