Ordliste

nn Subordinate clauses: that 1   »   it Frasi secondarie con che 1

91 [nittiein]

Subordinate clauses: that 1

Subordinate clauses: that 1

91 [novantuno]

Frasi secondarie con che 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kanskje det blir betre vêr i morgon. For-- do-a-i il-t---o -ar---ig-ior-. Forse domani il tempo sarà migliore. F-r-e d-m-n- i- t-m-o s-r- m-g-i-r-. ------------------------------------ Forse domani il tempo sarà migliore. 0
Korleis veit du det? Co-e -a a---p----? Come fa a saperlo? C-m- f- a s-p-r-o- ------------------ Come fa a saperlo? 0
Eg håpar det blir betre. S-e-----e m-gl----. Spero che migliori. S-e-o c-e m-g-i-r-. ------------------- Spero che migliori. 0
Han kjem heilt sikkert. V-e-----cur--en--. Viene sicuramente. V-e-e s-c-r-m-n-e- ------------------ Viene sicuramente. 0
Er det sikkert? È--i---o? È sicuro? È s-c-r-? --------- È sicuro? 0
Eg veit at han kjem. S- c-----en-. So che viene. S- c-e v-e-e- ------------- So che viene. 0
Han ringjer sikkert. Tele-o-a-----r-m----. Telefona sicuramente. T-l-f-n- s-c-r-m-n-e- --------------------- Telefona sicuramente. 0
Er det sant? Ver----te? Veramente? V-r-m-n-e- ---------- Veramente? 0
Eg trur (at) han ringjer. Cr--o --e te--fo--. Credo che telefoni. C-e-o c-e t-l-f-n-. ------------------- Credo che telefoni. 0
Vinen er sikkert gamal. Il --no è ---ta--n---i-vecch--t-. Il vino è certamente invecchiato. I- v-n- è c-r-a-e-t- i-v-c-h-a-o- --------------------------------- Il vino è certamente invecchiato. 0
Veit du det sikkert? L- sa d- sic-r-? Lo sa di sicuro? L- s- d- s-c-r-? ---------------- Lo sa di sicuro? 0
Eg går ut frå at han er gamal. S-p---go---e---a i-v-----a-o. Suppongo che sia invecchiato. S-p-o-g- c-e s-a i-v-c-h-a-o- ----------------------------- Suppongo che sia invecchiato. 0
Sjefen vår ser flott ut. I--n--tr- --t-la-- -a un---ll-----tt-. Il nostro titolare ha un bell’aspetto. I- n-s-r- t-t-l-r- h- u- b-l-’-s-e-t-. -------------------------------------- Il nostro titolare ha un bell’aspetto. 0
Synest du det? Le- -r-v-? Lei trova? L-i t-o-a- ---------- Lei trova? 0
Eg synest at han ser veldig flott ut. Tro-o-ch--ab-ia a-dir-ttu-- ----t-i----spe--o. Trovo che abbia addirittura un ottimo aspetto. T-o-o c-e a-b-a a-d-r-t-u-a u- o-t-m- a-p-t-o- ---------------------------------------------- Trovo che abbia addirittura un ottimo aspetto. 0
Sjefen har sikkert ein kjærast. I--ti-o-are ----e--ame-te ----ragaz-a. Il titolare ha certamente una ragazza. I- t-t-l-r- h- c-r-a-e-t- u-a r-g-z-a- -------------------------------------- Il titolare ha certamente una ragazza. 0
Trur du det? Lo--r-de--eram-n-e? Lo crede veramente? L- c-e-e v-r-m-n-e- ------------------- Lo crede veramente? 0
Det er godt mogleg at han har ein kjærast. È m-lt- -r--a--le-----ab-i- --- ragaz--. È molto probabile che abbia una ragazza. È m-l-o p-o-a-i-e c-e a-b-a u-a r-g-z-a- ---------------------------------------- È molto probabile che abbia una ragazza. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Det spanske språket

Spansk er eitt av verdsspråka. Det er morsmål for meir enn 380 millionar menneske. I tillegg er det andre språk for svært mange menneske. Dermed er spansk eitt av dei viktigaste språka på planeten. Og det er det største av alle dei romanske språka. Dei spansktalande sjølve kallar språket sitt español eller castellano. Omgrepet castellano fortel kor det spanske språket kjem frå. Det utvikla seg frå daglegtalen i Castilla. Dei fleste spanjolar tala kastiljansk så tidleg som det 16. hundreåret. I dag blir omgrepa español og castellano brukt om einannan. Men dei kan òg vere politisk lada. Spansk vart utbreidd gjennom erobringar og kolonisering. Spansk blir òg tala i Vest-Afrika og på Filippinane. Dei fleste spanskspråklege menneske bur i Amerika. I Mellom- og Sør-Amerika er spansk det største språket. Men òg i USA veks talet på spanskspråklege. Om lag 50 millionar menneske i USA talar spansk. Det er fleire enn i Spania! Spansk i Amerika skil seg frå spansk i Europa. Desse skilnadene ser vi mest i ordtilfanget og grammatikken. I Amerika brukar dei til dømes ei anna fortidsform. Det er òg mange skilnader i ordtilfanget. Nokre ord finst berre i Amerika, andre berre i Spania. Men spansken er ikkje einskapleg i Amerika heller. Det finst forskjellige variantar av amerikansk spansk. Etter engelsk er spansk det mest studerte framandspråket i verda. Og det er nokså snøgt å lære. Kva ventar du på? - ¡Vamos!