Ordliste

nn Tal   »   ru Цифры

7 [sju]

Tal

Tal

7 [семь]

7 [semʹ]

Цифры

Tsifry

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Russian Spel Meir
Eg tel: Я ----аю: Я с______ Я с-и-а-: --------- Я считаю: 0
Ya -c--t--u: Y_ s________ Y- s-h-t-y-: ------------ Ya schitayu:
ein, to, tre о------ва--т-и о____ д___ т__ о-и-, д-а- т-и -------------- один, два, три 0
odin-----, t-i o____ d___ t__ o-i-, d-a- t-i -------------- odin, dva, tri
Eg tel til tre. Я ----а- до --ёх. Я с_____ д_ т____ Я с-и-а- д- т-ё-. ----------------- Я считаю до трёх. 0
Y- --hitay- do -----. Y_ s_______ d_ t_____ Y- s-h-t-y- d- t-ë-h- --------------------- Ya schitayu do trëkh.
Eg tel vidare: Я-с---аю-да-ь--: Я с_____ д______ Я с-и-а- д-л-ш-: ---------------- Я считаю дальше: 0
Ya sc-ita-u --l----: Y_ s_______ d_______ Y- s-h-t-y- d-l-s-e- -------------------- Ya schitayu dalʹshe:
fire, fem, seks, ч-тыр-- -я-ь- шес-ь, ч______ п____ ш_____ ч-т-р-, п-т-, ш-с-ь- -------------------- четыре, пять, шесть, 0
c-e-yre, -y---- s--s-ʹ, c_______ p_____ s______ c-e-y-e- p-a-ʹ- s-e-t-, ----------------------- chetyre, pyatʹ, shestʹ,
sju, åtte, ni, с-м-, в-семь------ть с____ в______ д_____ с-м-, в-с-м-, д-в-т- -------------------- семь, восемь, девять 0
s-mʹ,--os-m-, ----atʹ s____ v______ d______ s-m-, v-s-m-, d-v-a-ʹ --------------------- semʹ, vosemʹ, devyatʹ
Eg tel. Я--чи-а-. Я с______ Я с-и-а-. --------- Я считаю. 0
Ya-----ta--. Y_ s________ Y- s-h-t-y-. ------------ Ya schitayu.
Du tel. Т- ---та--ь. Т_ с________ Т- с-и-а-ш-. ------------ Ты считаешь. 0
T-----i-----hʹ. T_ s___________ T- s-h-t-y-s-ʹ- --------------- Ty schitayeshʹ.
Han tel. О--с-ит-ет. О_ с_______ О- с-и-а-т- ----------- Он считает. 0
On s-h---ye-. O_ s_________ O- s-h-t-y-t- ------------- On schitayet.
Ein. Den fyrste. О-и-- П---ы-. О____ П______ О-и-. П-р-ы-. ------------- Один. Первый. 0
O-----P--v--. O____ P______ O-i-. P-r-y-. ------------- Odin. Pervyy.
To. Den andre. Дв-- ------. Д___ В______ Д-а- В-о-о-. ------------ Два. Второй. 0
Dva--V-o---. D___ V______ D-a- V-o-o-. ------------ Dva. Vtoroy.
Tre. Den tredje. Три- Т-е-ий. Т___ Т______ Т-и- Т-е-и-. ------------ Три. Третий. 0
Tri. -r----. T___ T______ T-i- T-e-i-. ------------ Tri. Tretiy.
Fire. Den fjerde. Четы--- Ч-----т--. Ч______ Ч_________ Ч-т-р-. Ч-т-ё-т-й- ------------------ Четыре. Четвёртый. 0
C-e-yre.--hetv-rty-. C_______ C__________ C-e-y-e- C-e-v-r-y-. -------------------- Chetyre. Chetvërtyy.
Fem. Den femte. Пя--- -я--й. П____ П_____ П-т-. П-т-й- ------------ Пять. Пятый. 0
P----- --a--y. P_____ P______ P-a-ʹ- P-a-y-. -------------- Pyatʹ. Pyatyy.
Seks. Den sjette. Шес-ь.-Шес--й. Ш_____ Ш______ Ш-с-ь- Ш-с-о-. -------------- Шесть. Шестой. 0
Sh-st-----e-t-y. S______ S_______ S-e-t-. S-e-t-y- ---------------- Shestʹ. Shestoy.
Sju. Den sjuande. С---- --д--ой. С____ С_______ С-м-. С-д-м-й- -------------- Семь. Седьмой. 0
S-mʹ- -ed-m--. S____ S_______ S-m-. S-d-m-y- -------------- Semʹ. Sedʹmoy.
Åtte. Den åttande. Восем-- В-с-м-й. В______ В_______ В-с-м-. В-с-м-й- ---------------- Восемь. Восьмой. 0
Vo-e--.--osʹmoy. V______ V_______ V-s-m-. V-s-m-y- ---------------- Vosemʹ. Vosʹmoy.
Ni. Den niande. Д----ь.-Д-в-т-й. Д______ Д_______ Д-в-т-. Д-в-т-й- ---------------- Девять. Девятый. 0
De--at-. -e------. D_______ D________ D-v-a-ʹ- D-v-a-y-. ------------------ Devyatʹ. Devyatyy.

Tankar og språk

Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.