Ordliste
Tal » Numeri
-
NN
Nynorsk
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NN Nynorsk
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
IT
Italian
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
-
001 - Personar 002 - Familie 003 - Bli kjent 004 - På skulen 005 - Land og språk 006 - Lese og skrive 007 - Tal 008 - Klokkeslett 009 - Vekedagar 010 - I går – i dag – i morgon 011 - Månader 012 - Drikke 013 - Aktivitetar 014 - Farger 015 - Frukt og matvarer 016 - Årstider og vêr 017 - I huset 018 - Husvask 019 - På kjøkenet 020 - Småprat 1 021 - Småprat 2 022 - Småprat 3 023 - Å lære framandspråk 024 - Avtale 025 - I byen026 - Ute i naturen 027 - På hotell – ankomst 028 - På hotellet – klager 029 - På restaurant 1 030 - På restaurant 2 031 - På restaurant 3 032 - På restaurant 4 033 - På togstatsjonen 034 - På toget 035 - På flyplassen 036 - Kollektivtrafikk 037 - På veg 038 - I drosja 039 - Biluhell 040 - Spørje etter vegen 041 - Kome seg fram 042 - Omvising i byen 043 - I dyreparken 044 - Gå ut på kvelden 045 - På kino 046 - På diskotek 047 - Planleggje ei reise 048 - Ferieaktivitetar 049 - Idrett 050 - I svømmehallen051 - Gjere ærend 052 - I butikken 053 - Butikkar 054 - Handle 055 - Arbeide 056 - Kjensler 057 - Hjå legen 058 - Kroppsdelar 059 - På postkontoret 060 - I banken 061 - Ordenstal 062 - Stille spørsmål 1 063 - Stille spørsmål 2 064 - Nekting 1 065 - Nekting 2 066 - Eigedomspronomen 1 067 - Eigedomspronomen 2 068 - stor - liten 069 - trenge - ville 070 - ville noko 1 071 - ville noko 2 072 - måtte noko 073 - ha lov til noko 074 - be om noko 075 - grunngje noko 1076 - grunngje noko 2 077 - grunngje noko 3 078 - Adjektiv 1 079 - Adjektiv 2 080 - Adjektiv 3 081 - Fortid 1 082 - Fortid 2 083 - Fortid 3 084 - Fortid 4 085 - Spørsmål – fortid 1 086 - Spørsmål - fortid 2 087 - Fortid av modale hjelpeverb 1 088 - Fortid av modale hjelpeverb 2 089 - Imperativ 1 090 - Imperativ 2 091 - Leddsetningar med at 1 092 - Leddsetningar med at 2 093 - Leddsetningar med om 094 - Konjunksjonar 1 095 - Konjunksjonar 2 096 - Konjunksjonar 3 097 - Konjunksjonar 4 098 - Doble konjunksjonar 099 - Genitiv 100 - Adverb
-
- Tidlegare
- Neste
- MP3
- A -
- A
- A+
7 [sju]
Tal
7 [sette]
Velg hvordan du vil se oversettelsen:
Tankar og språk
Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.