Ordliste

nn Arbeide   »   en Working

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [fifty-five]

Working

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Kva jobbar du med? W--t--- y-- do ----a-li-in-? W___ d_ y__ d_ f__ a l______ W-a- d- y-u d- f-r a l-v-n-? ---------------------------- What do you do for a living? 0
Mannen min er lege. My-hu-b-nd is----octo-. M_ h______ i_ a d______ M- h-s-a-d i- a d-c-o-. ----------------------- My husband is a doctor. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. I ---k -- --nur-e p--------. I w___ a_ a n____ p_________ I w-r- a- a n-r-e p-r---i-e- ---------------------------- I work as a nurse part-time. 0
Snart blir vi pensjonistar. We-w-l- -o-n-r---ive--u--pens-o-. W_ w___ s___ r______ o__ p_______ W- w-l- s-o- r-c-i-e o-r p-n-i-n- --------------------------------- We will soon receive our pension. 0
Men skattane er høge. Bu- ta-es --e h-gh. B__ t____ a__ h____ B-t t-x-s a-e h-g-. ------------------- But taxes are high. 0
Og helseforsikringa er dyr. An--heal---insuranc--i---x-e-s---. A__ h_____ i________ i_ e_________ A-d h-a-t- i-s-r-n-e i- e-p-n-i-e- ---------------------------------- And health insurance is expensive. 0
Kva har du lyst til å bli? W-at-woul---o- -i-- -o -e-ome--o-e d-y? W___ w____ y__ l___ t_ b_____ s___ d___ W-a- w-u-d y-u l-k- t- b-c-m- s-m- d-y- --------------------------------------- What would you like to become some day? 0
Eg vil bli ingeniør. I---uld -i----- b-co-e a--e---n--r. I w____ l___ t_ b_____ a_ e________ I w-u-d l-k- t- b-c-m- a- e-g-n-e-. ----------------------------------- I would like to become an engineer. 0
Eg vil studere ved universitetet. I---n- to go--o-c--leg-. I w___ t_ g_ t_ c_______ I w-n- t- g- t- c-l-e-e- ------------------------ I want to go to college. 0
Eg er praktikant. I am ---i-tern. I a_ a_ i______ I a- a- i-t-r-. --------------- I am an intern. 0
Eg tenar ikkje mykje. I-do -o- -arn mu--. I d_ n__ e___ m____ I d- n-t e-r- m-c-. ------------------- I do not earn much. 0
Eg tek praksis i utlandet. I -m --ing--n i-t-r--h-p -broad. I a_ d____ a_ i_________ a______ I a- d-i-g a- i-t-r-s-i- a-r-a-. -------------------------------- I am doing an internship abroad. 0
Det er sjefen min. T-a- ---my bo--. T___ i_ m_ b____ T-a- i- m- b-s-. ---------------- That is my boss. 0
Eg har hyggelege kollegaer. I h----nice col-eagu--. I h___ n___ c__________ I h-v- n-c- c-l-e-g-e-. ----------------------- I have nice colleagues. 0
Vi et lunsj i kantina. W- ---ays-go t--th---af-te-ia-a- --on. W_ a_____ g_ t_ t__ c________ a_ n____ W- a-w-y- g- t- t-e c-f-t-r-a a- n-o-. -------------------------------------- We always go to the cafeteria at noon. 0
Eg ser etter arbeid. I a----ok-ng-f---a -o-. I a_ l______ f__ a j___ I a- l-o-i-g f-r a j-b- ----------------------- I am looking for a job. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. I h--e -lr-ady --en-unemploye------a ye--. I h___ a______ b___ u_________ f__ a y____ I h-v- a-r-a-y b-e- u-e-p-o-e- f-r a y-a-. ------------------------------------------ I have already been unemployed for a year. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. There are --- man--u-e--loye- p--p-------hi- --u-t-y. T____ a__ t__ m___ u_________ p_____ i_ t___ c_______ T-e-e a-e t-o m-n- u-e-p-o-e- p-o-l- i- t-i- c-u-t-y- ----------------------------------------------------- There are too many unemployed people in this country. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + English (UK) (1-100) MP3 English (UK) (1-100)
Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?