Ordliste

nn Handle   »   en Shopping

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [fifty-four]

Shopping

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. I-w-nt-t----- - -r--e-t. I w___ t_ b__ a p_______ I w-n- t- b-y a p-e-e-t- ------------------------ I want to buy a present. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. But -ot--ng------xp-n-i-e. B__ n______ t__ e_________ B-t n-t-i-g t-o e-p-n-i-e- -------------------------- But nothing too expensive. 0
Kanskje ei veske? M--be-a h--d--g? M____ a h_______ M-y-e a h-n-b-g- ---------------- Maybe a handbag? 0
Kva farge vil du ha? W-ic--c-l-r-w-u-- --u -ike? W____ c____ w____ y__ l____ W-i-h c-l-r w-u-d y-u l-k-? --------------------------- Which color would you like? 0
Svart, brun eller kvit? Bl--k,-----n--r--hi-e? B_____ b____ o_ w_____ B-a-k- b-o-n o- w-i-e- ---------------------- Black, brown or white? 0
Stor eller lita? A la-g--o----r a s---l-o-e? A l____ o__ o_ a s____ o___ A l-r-e o-e o- a s-a-l o-e- --------------------------- A large one or a small one? 0
Kan eg få sjå på denne? M-- I s-- -h-s-o-----l-a--? M__ I s__ t___ o___ p______ M-y I s-e t-i- o-e- p-e-s-? --------------------------- May I see this one, please? 0
Er det skinn? Is------de -f--e--h-r? I_ i_ m___ o_ l_______ I- i- m-d- o- l-a-h-r- ---------------------- Is it made of leather? 0
Eller er det kunststoff? Or-is-------e-o---la--i-? O_ i_ i_ m___ o_ p_______ O- i- i- m-d- o- p-a-t-c- ------------------------- Or is it made of plastic? 0
Skinn, sjølvsagt. O- ----he-, -- c-ur-e. O_ l_______ o_ c______ O- l-a-h-r- o- c-u-s-. ---------------------- Of leather, of course. 0
Det er svært god kvalitet. Th-s i-----y-goo- ---l---. T___ i_ v___ g___ q_______ T-i- i- v-r- g-o- q-a-i-y- -------------------------- This is very good quality. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. A-- -h- ba- -s------y-ver----asona-l-. A__ t__ b__ i_ r_____ v___ r__________ A-d t-e b-g i- r-a-l- v-r- r-a-o-a-l-. -------------------------------------- And the bag is really very reasonable. 0
Eg likar ho. I lik- -t. I l___ i__ I l-k- i-. ---------- I like it. 0
Eg tek ho. I-l- -ake-i-. I___ t___ i__ I-l- t-k- i-. ------------- I’ll take it. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? C-- I --c-ang---t ---n---e-? C__ I e_______ i_ i_ n______ C-n I e-c-a-g- i- i- n-e-e-? ---------------------------- Can I exchange it if needed? 0
Sjølvsagt. O- -o--se. O_ c______ O- c-u-s-. ---------- Of course. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. We’ll -i----r-p-it. W____ g___ w___ i__ W-’-l g-f- w-a- i-. ------------------- We’ll gift wrap it. 0
Der borte er kassa. T-------i-r i- ov-r --er-. T__ c______ i_ o___ t_____ T-e c-s-i-r i- o-e- t-e-e- -------------------------- The cashier is over there. 0

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...