Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   ro Să pui întrebări 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [şaizeci şi doi]

Să pui întrebări 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
lære a-înv--a a î_____ a î-v-ţ- -------- a învăţa 0
Lærer elevane mykje? În-aţă-e------m-lt? Î_____ e_____ m____ Î-v-ţ- e-e-i- m-l-? ------------------- Învaţă elevii mult? 0
Nei, dei lærer lite. Nu---i--n-aţ--p-ţin. N__ e_ î_____ p_____ N-, e- î-v-ţ- p-ţ-n- -------------------- Nu, ei învaţă puţin. 0
spørje a-----e-a a î______ a î-t-e-a --------- a întreba 0
Spør du ofte læraren? Î- î-t-eb--i d-s--e -r-fe-or? Î_ î________ d__ p_ p________ Î- î-t-e-a-i d-s p- p-o-e-o-? ----------------------------- Îl întrebaţi des pe profesor? 0
Nei, eg spør han ikkje ofte. N-, n--îl -n-reb---s. N__ n_ î_ î_____ d___ N-, n- î- î-t-e- d-s- --------------------- Nu, nu îl întreb des. 0
svare a --spun-e a r_______ a r-s-u-d- ---------- a răspunde 0
Svar, er du snill. R--p--de-i, v- ro-. R__________ v_ r___ R-s-u-d-ţ-, v- r-g- ------------------- Răspundeţi, vă rog. 0
Eg svarar. Răs---d. R_______ R-s-u-d- -------- Răspund. 0
jobbe a -u-ra a l____ a l-c-a ------- a lucra 0
jobbar han no? E- toc-a- luc-eaz-? E_ t_____ l________ E- t-c-a- l-c-e-z-? ------------------- El tocmai lucrează? 0
Ja, han held på å jobbe. Da- -l ------ lucr----. D__ e_ t_____ l________ D-, e- t-c-a- l-c-e-z-. ----------------------- Da, el tocmai lucrează. 0
kome a--eni a v___ a v-n- ------ a veni 0
Kjem de? Ve-i-i? V______ V-n-ţ-? ------- Veniţi? 0
Ja, vi kjem snart. Da- ---i-----diat. D__ v____ i_______ D-, v-n-m i-e-i-t- ------------------ Da, venim imediat. 0
bu a lo--i a l____ a l-c-i ------- a locui 0
Bur du i Berlin? L-cui-- în Be-l--? L______ î_ B______ L-c-i-i î- B-r-i-? ------------------ Locuiţi în Berlin? 0
Ja, eg bur i Berlin. Da--lo-uiesc------r-in. D__ l_______ î_ B______ D-, l-c-i-s- î- B-r-i-. ----------------------- Da, locuiesc în Berlin. 0

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!