Ordliste

nn Konjunksjonar 2   »   ro Conjuncţii 2

95 [nittifem]

Konjunksjonar 2

Konjunksjonar 2

95 [nouăzeci şi cinci]

Conjuncţii 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Når slutta ho å jobbe? De --nd n--mai--u-rează? D_ c___ n_ m__ l________ D- c-n- n- m-i l-c-e-z-? ------------------------ De când nu mai lucrează? 0
Sidan ho vart gift? De l- n-n-- -i? D_ l_ n____ e__ D- l- n-n-a e-? --------------- De la nunta ei? 0
Ja, ho har ikkje jobba sidan ho vart gift. D-, -u-mai--u-re-ză-d- câ---s-- c--ători-. D__ n_ m__ l_______ d_ c___ s__ c_________ D-, n- m-i l-c-e-z- d- c-n- s-a c-s-t-r-t- ------------------------------------------ Da, nu mai lucrează de când s-a căsătorit. 0
Sidan ho vart gift, har ho ikkje jobba. De-cân- --a -ă-ă-o-it, n---ai--ucr-az-. D_ c___ s__ c_________ n_ m__ l________ D- c-n- s-a c-s-t-r-t- n- m-i l-c-e-z-. --------------------------------------- De când s-a căsătorit, nu mai lucrează. 0
Sidan dei kjenner kvarandre, er dei lukkelege. D---ând s- ----sc- ------er-c---. D_ c___ s_ c______ s___ f________ D- c-n- s- c-n-s-, s-n- f-r-c-ţ-. --------------------------------- De când se cunosc, sunt fericiţi. 0
Sidan dei har born, går dei sjeldan ut. D- -â-d--u----i-,--es -a---n-or--. D_ c___ a_ c_____ i__ r__ î_ o____ D- c-n- a- c-p-i- i-s r-r î- o-a-. ---------------------------------- De când au copii, ies rar în oraş. 0
Når ringjer ho? Câ-d-v-rb-şte-la tel--on? C___ v_______ l_ t_______ C-n- v-r-e-t- l- t-l-f-n- ------------------------- Când vorbeşte la telefon? 0
Medan ho køyrer? În----p-l d-u-ul--? Î_ t_____ d________ Î- t-m-u- d-u-u-u-? ------------------- În timpul drumului? 0
Ja, medan ho køyrer bil. D---î-----p -e-c-n-uce. D__ î_ t___ c_ c_______ D-, î- t-m- c- c-n-u-e- ----------------------- Da, în timp ce conduce. 0
Ho ringjer medan ho køyrer bil. Vor-eş-e-la tele-o- -- t-mp--e------ce. V_______ l_ t______ î_ t___ c_ c_______ V-r-e-t- l- t-l-f-n î- t-m- c- c-n-u-e- --------------------------------------- Vorbeşte la telefon în timp ce conduce. 0
Ho ser på fjernsyn medan ho stryk tøy. Se-uit--l-----e-iz-r în t-mp ce-calc-. S_ u___ l_ t________ î_ t___ c_ c_____ S- u-t- l- t-l-v-z-r î- t-m- c- c-l-ă- -------------------------------------- Se uită la televizor în timp ce calcă. 0
Ho høyrer på musikk medan ho gjer oppgåvene sine. Ascu-tă m-z-c-------mp -e-ş- ---- l--ţ--le. A______ m_____ î_ t___ c____ f___ l________ A-c-l-ă m-z-c- î- t-m- c---i f-c- l-c-i-l-. ------------------------------------------- Ascultă muzică în timp ce-şi face lecţiile. 0
Eg ser ingenting når eg ikkje har på meg briller. N------ni-ic -acă -u a--oc----ri. N_ v__ n____ d___ n_ a_ o________ N- v-d n-m-c d-c- n- a- o-h-l-r-. --------------------------------- Nu văd nimic dacă nu am ochelari. 0
Eg forstår ingenting når musikken er så høg. Nu în-el-----mi---a-ă muzica-est---şa-tar-. N_ î______ n____ d___ m_____ e___ a__ t____ N- î-ţ-l-g n-m-c d-c- m-z-c- e-t- a-a t-r-. ------------------------------------------- Nu înţeleg nimic dacă muzica este aşa tare. 0
Eg luktar ingenting når eg er forkjøla. Nu -iros --m---dac--s--t-r--i-. N_ m____ n____ d___ s___ r_____ N- m-r-s n-m-c d-c- s-n- r-c-t- ------------------------------- Nu miros nimic dacă sunt răcit. 0
Vi tek ei drosje viss det regnar. Luăm--- t----d-c- ----ă. L___ u_ t___ d___ p_____ L-ă- u- t-x- d-c- p-o-ă- ------------------------ Luăm un taxi dacă plouă. 0
Vi vil reise jorda rundt viss vi vinn i lotto. C-lă-o--- î----r---lu-i- -a-- ---tigă--la-lo--. C________ î_ j____ l____ d___ c_______ l_ l____ C-l-t-r-m î- j-r-l l-m-i d-c- c-ş-i-ă- l- l-t-. ----------------------------------------------- Călătorim în jurul lumii dacă câştigăm la loto. 0
Vi begynner å ete viss han ikkje kjem snart. Î-c-pem s- mâ--ăm dac---- -in- -- --râ-d. Î______ s_ m_____ d___ n_ v___ î_ c______ Î-c-p-m s- m-n-ă- d-c- n- v-n- î- c-r-n-. ----------------------------------------- Începem să mâncăm dacă nu vine în curând. 0

Språka i den Europeiske Unionen

I dag er det meir enn 25 statar i den Europeiske Unionen. I framtida vil det vere endå fleire land i EU. Eit nytt land tyder vanlegvis eit nytt språk til. For tida blir det brukt meir enn 20 ulike språk i EU. Alle språka i den Europeiske Unionen er likeverdige. Dette språklege mangfaldet er fascinerande. Men det kan òg føre til problem. Skeptikarar meinar at dei mange språka er til hinder for EU. Dei hindrar eit effektivt samarbeid. Nokre tenkjer at det burde vere eitt felles språk. Alle landa burde kunne kommunisere på dette språket. Men det er ikkje så enkelt. Du kan ikkje utnemne noko språk til einaste offisielle språk. Dei andre landa ville føle seg forbigåtte. Og det finst ikkje noko verkeleg nøytralt språk i Europa... Og eit konstruert språk som esperanto ville heller ikkje fungere. Fordi kulturen til eit land speglar seg i språket. Difor ville ikkje noko land ta til seg dette språket. Landa ser språket som ein del av identiten sin. Språkpolitikk er eit viktig punkt på dagsordenen i EU. Det finst til og med ein eigen komissær for fleirspråklegheit. EU har mest omsetjarar og tolkar i verda. Om lag 3.500 menneske arbeider for å få til avtaler. Men ikkje alle dokument kan omsetjast. Det ville ta for mykje tid og pengar. Dei fleste papira blir berre omsette til eitt språk. Dei mange språka er ei av hovudutfordringane i EU. Europa skal sameine seg utan å miste dei mange identitetane sine!