Ordliste

nn Eigedomspronomen 1   »   ro Pronume posesiv 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Eigedomspronomen 1

Eigedomspronomen 1

66 [şaizeci şi şase]

Pronume posesiv 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
eg - min eu – -l --u e_ – a_ m__ e- – a- m-u ----------- eu – al meu 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. Nu î-i g-s--c--he-le. N_ î__ g_____ c______ N- î-i g-s-s- c-e-l-. --------------------- Nu îmi găsesc cheile. 0
Eg finn ikkje billetten min. N- î------e-- b---tul--e----ăto-i-. N_ î__ g_____ b______ d_ c_________ N- î-i g-s-s- b-l-t-l d- c-l-t-r-e- ----------------------------------- Nu îmi găsesc biletul de călătorie. 0
du - din t- –-al tău t_ – a_ t__ t- – a- t-u ----------- tu – al tău 0
Har du funne nøkkelen din? Ţi--i ---i- c--i-e? Ţ____ g____ c______ Ţ---i g-s-t c-e-l-? ------------------- Ţi-ai găsit cheile? 0
Har du funne billetten din? Ţ--a----s-t ---e-ul -e -ăl--o--e? Ţ____ g____ b______ d_ c_________ Ţ---i g-s-t b-l-t-l d- c-l-t-r-e- --------------------------------- Ţi-ai găsit biletul de călătorie? 0
han - hans el --a- l-i e_ – a_ l__ e- – a- l-i ----------- el – al lui 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? Ş-ii --de-s-nt--h---e -ui? Ş___ u___ s___ c_____ l___ Ş-i- u-d- s-n- c-e-l- l-i- -------------------------- Ştii unde sunt cheile lui? 0
Veit du kvar billetten hans er? Şt-i--nd- e-t--bil---l---i -- c--ă--ri-? Ş___ u___ e___ b______ l__ d_ c_________ Ş-i- u-d- e-t- b-l-t-l l-i d- c-l-t-r-e- ---------------------------------------- Ştii unde este biletul lui de călătorie? 0
ho - hennar ea --a---i e_ – a_ e_ e- – a- e- ---------- ea – al ei 0
Pengane hennar er borte. Ba--i-e---u-d-sp-ru-. B____ e_ a_ d________ B-n-i e- a- d-s-ă-u-. --------------------- Banii ei au dispărut. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. Şi car--a -i-d-------- --d----r-t -e-sem-n--. Ş_ c_____ e_ d_ c_____ a d_______ d__________ Ş- c-r-e- e- d- c-e-i- a d-s-ă-u- d-a-e-e-e-. --------------------------------------------- Şi cartea ei de credit a dispărut deasemenea. 0
vi / me - vår n---– al----tru n__ – a_ n_____ n-i – a- n-s-r- --------------- noi – al nostru 0
Bestefaren vår er sjuk. Bu-i-ul -o-t---e-t--b---av. B______ n_____ e___ b______ B-n-c-l n-s-r- e-t- b-l-a-. --------------------------- Bunicul nostru este bolnav. 0
Men bestemor vår er frisk. Bunica-no-s-r-----e să---oa--. B_____ n______ e___ s_________ B-n-c- n-a-t-ă e-t- s-n-t-a-ă- ------------------------------ Bunica noastră este sănătoasă. 0
de - dykkar v--------v-s--u v__ – a_ v_____ v-i – a- v-s-r- --------------- voi – al vostru 0
Kvar er far dykkar? C-p--, u-d--e--- -----u- --str-? C_____ u___ e___ t______ v______ C-p-i- u-d- e-t- t-t-c-l v-s-r-? -------------------------------- Copii, unde este tăticul vostru? 0
Kvar er mor dykkar? Co-i-,-unde e----mă--ca----stră? C_____ u___ e___ m_____ v_______ C-p-i- u-d- e-t- m-m-c- v-a-t-ă- -------------------------------- Copii, unde este mămica voastră? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!