Ordliste

nn Nekting 2   »   ro Negaţie 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [şaizeci şi cinci]

Negaţie 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Er den ringen dyr? Este --u-p---e---? E___ s____ i______ E-t- s-u-p i-e-u-? ------------------ Este scump inelul? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. Nu- -u c--t---e-ât o--u-ă -e-----. N__ n_ c____ d____ o s___ d_ E____ N-, n- c-s-ă d-c-t o s-t- d- E-r-. ---------------------------------- Nu, nu costă decât o sută de Euro. 0
Men eg har berre femti. D-- -u -m --ma----n-i----. D__ e_ a_ n____ c_________ D-r e- a- n-m-i c-n-i-e-i- -------------------------- Dar eu am numai cincizeci. 0
Er du ferdig? E-ti---ta --j-? E___ g___ d____ E-t- g-t- d-j-? --------------- Eşti gata deja? 0
Nei, ikkje enno. N-,--nc- nu. N__ î___ n__ N-, î-c- n-. ------------ Nu, încă nu. 0
Men eg er snart ferdig. Dar-i-e-----sunt --ta. D__ i______ s___ g____ D-r i-e-i-t s-n- g-t-. ---------------------- Dar imediat sunt gata. 0
Vil du ha meir suppe? Ma- -or---- su-ă? M__ d______ s____ M-i d-r-ş-i s-p-? ----------------- Mai doreşti supă? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Nu, -u-ma- --re--. N__ n_ m__ d______ N-, n- m-i d-r-s-. ------------------ Nu, nu mai doresc. 0
Men eg vil ha meir is. Dar---c- --în--e---ă. D__ î___ o î_________ D-r î-c- o î-g-e-a-ă- --------------------- Dar încă o îngheţată. 0
Har du budd her lenge? Locuie--i de--u-t -----aici? L________ d_ m___ t___ a____ L-c-i-ş-i d- m-l- t-m- a-c-? ---------------------------- Locuieşti de mult timp aici? 0
Nei, berre ein månad. N-- a-ia de-o--u-ă. N__ a___ d_ o l____ N-, a-i- d- o l-n-. ------------------- Nu, abia de o lună. 0
Men eg kjenner mange folk alt. Da--c-no-- d--a mu--e----so---. D__ c_____ d___ m____ p________ D-r c-n-s- d-j- m-l-e p-r-o-n-. ------------------------------- Dar cunosc deja multe persoane. 0
Køyrer du heim i morgon? M-rg--m---e---a--? M____ m____ a_____ M-r-i m-i-e a-a-ă- ------------------ Mergi mâine acasă? 0
Nei, ikkje før i helga. N-,-numa--l--s--r----de s-ptămân-. N__ n____ l_ s______ d_ s_________ N-, n-m-i l- s-â-ş-t d- s-p-ă-â-ă- ---------------------------------- Nu, numai la sfârşit de săptămână. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. D---m-------- d-ja-du-in---. D__ m_ î_____ d___ d________ D-r m- î-t-r- d-j- d-m-n-c-. ---------------------------- Dar mă întorc deja duminică. 0
Er dottera di vaksen? F-i-a t- -------ja-m-j-ră? F____ t_ e___ d___ m______ F-i-a t- e-t- d-j- m-j-r-? -------------------------- Fiica ta este deja majoră? 0
Nei, ho er berre sytten. Nu, are num-i--apte-pre-----an-. N__ a__ n____ ş____________ a___ N-, a-e n-m-i ş-p-e-p-e-e-e a-i- -------------------------------- Nu, are numai şaptesprezece ani. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Dar a---de------pr---e-. D__ a__ d___ u_ p_______ D-r a-e d-j- u- p-i-t-n- ------------------------ Dar are deja un prieten. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!