Ordliste

nn Arbeide   »   ro Muncă

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [cincizeci şi cinci]

Muncă

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Kva jobbar du med? C- --ceţ--pro-e---nal? C_ f_____ p___________ C- f-c-ţ- p-o-e-i-n-l- ---------------------- Ce faceţi profesional? 0
Mannen min er lege. S-ţu---eu-este -e---of---e--e-i-. S____ m__ e___ d_ p_______ m_____ S-ţ-l m-u e-t- d- p-o-e-i- m-d-c- --------------------------------- Soţul meu este de profesie medic. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Eu--ucre--c- --m-tat--de-n---ă-ca----a---ten-ă -e--ca--. E_ l_____ c_ j_______ d_ n____ c_ ş_ a________ m________ E- l-c-e- c- j-m-t-t- d- n-r-ă c- ş- a-i-t-n-ă m-d-c-l-. -------------------------------------------------------- Eu lucrez cu jumătate de normă ca şi asistentă medicală. 0
Snart blir vi pensjonistar. În--urând vom--r--i------e. Î_ c_____ v__ p____ p______ Î- c-r-n- v-m p-i-i p-n-i-. --------------------------- În curând vom primi pensie. 0
Men skattane er høge. D-r ---ozitele---n- ma-i. D__ i_________ s___ m____ D-r i-p-z-t-l- s-n- m-r-. ------------------------- Dar impozitele sunt mari. 0
Og helseforsikringa er dyr. Şi -sig--a--a -e-ica-ă----e -cu---. Ş_ a_________ m_______ e___ s______ Ş- a-i-u-a-e- m-d-c-l- e-t- s-u-p-. ----------------------------------- Şi asigurarea medicală este scumpă. 0
Kva har du lyst til å bli? Ce-vr---să-dev-i--da-ă? C_ v___ s_ d____ o_____ C- v-e- s- d-v-i o-a-ă- ----------------------- Ce vrei să devii odată? 0
Eg vil bli ingeniør. Vr--u----d------ngin-r. V____ s_ d____ i_______ V-e-u s- d-v-n i-g-n-r- ----------------------- Vreau să devin inginer. 0
Eg vil studere ved universitetet. Vr-au-să ---d--z -a-u--versit--e. V____ s_ s______ l_ u____________ V-e-u s- s-u-i-z l- u-i-e-s-t-t-. --------------------------------- Vreau să studiez la universitate. 0
Eg er praktikant. E--s-n- ---c-----t. E_ s___ p__________ E- s-n- p-a-t-c-n-. ------------------- Eu sunt practicant. 0
Eg tenar ikkje mykje. Nu------g-mu--. N_ c_____ m____ N- c-ş-i- m-l-. --------------- Nu câştig mult. 0
Eg tek praksis i utlandet. Fa- ---cti-ă-în s-răi-----e. F__ p_______ î_ s___________ F-c p-a-t-c- î- s-r-i-ă-a-e- ---------------------------- Fac practică în străinătate. 0
Det er sjefen min. Ace-ta -st- ---u----u. A_____ e___ ş____ m___ A-e-t- e-t- ş-f-l m-u- ---------------------- Acesta este şeful meu. 0
Eg har hyggelege kollegaer. A- coleg- -r----i. A_ c_____ d_______ A- c-l-g- d-ă-u-i- ------------------ Am colegi drăguţi. 0
Vi et lunsj i kantina. L--prân--m----m în-o--ea-n- -a-ca--i--. L_ p____ m_____ î__________ l_ c_______ L- p-â-z m-r-e- î-t-t-e-u-a l- c-n-i-ă- --------------------------------------- La prânz mergem întotdeauna la cantină. 0
Eg ser etter arbeid. C--t--n-pos-. C___ u_ p____ C-u- u- p-s-. ------------- Caut un post. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. S--- -e-- de--n-----ome-. S___ d___ d_ u_ a_ ş_____ S-n- d-j- d- u- a- ş-m-r- ------------------------- Sunt deja de un an şomer. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. În -a-----ta----t--rea m---i ş-m-r-. Î_ ţ___ a___ s___ p___ m____ ş______ Î- ţ-r- a-t- s-n- p-e- m-l-i ş-m-r-. ------------------------------------ În ţara asta sunt prea mulţi şomeri. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?