Ordliste

nn Arbeide   »   sk Práca

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [päťdesiatpäť]

Práca

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovak Spel Meir
Kva jobbar du med? Aké------p-v-l-nie? A__ m___ p_________ A-é m-t- p-v-l-n-e- ------------------- Aké máte povolanie? 0
Mannen min er lege. Môj-m-ž j- -ov----ím-l--á-. M__ m__ j_ p________ l_____ M-j m-ž j- p-v-l-n-m l-k-r- --------------------------- Môj muž je povolaním lekár. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. P-acu--- -ko -drav--ná s-s--a -a polo-i--ý úväzo-. P_______ a__ z________ s_____ n_ p________ ú______ P-a-u-e- a-o z-r-v-t-á s-s-r- n- p-l-v-č-ý ú-ä-o-. -------------------------------------------------- Pracujem ako zdravotná sestra na polovičný úväzok. 0
Snart blir vi pensjonistar. Čo-ko-o d--t--e-e ---hod--. Č______ d________ d________ Č-s-o-o d-s-a-e-e d-c-o-o-. --------------------------- Čoskoro dostaneme dôchodok. 0
Men skattane er høge. A-----n--s- -y----. A__ d___ s_ v______ A-e d-n- s- v-s-k-. ------------------- Ale dane sú vysoké. 0
Og helseforsikringa er dyr. A zd-a--t---p-isten-- je-vys--é. A z________ p________ j_ v______ A z-r-v-t-é p-i-t-n-e j- v-s-k-. -------------------------------- A zdravotné poistenie je vysoké. 0
Kva har du lyst til å bli? Čím--y -i--a--c--el-byť? Č__ b_ s_ r__ c____ b___ Č-m b- s- r-z c-c-l b-ť- ------------------------ Čím by si raz chcel byť? 0
Eg vil bli ingeniør. C--e- -- --m-b---i----i--o-. C____ b_ s__ b__ i__________ C-c-l b- s-m b-ť i-ž-n-e-o-. ---------------------------- Chcel by som byť inžinierom. 0
Eg vil studere ved universitetet. C-c-- š--d--a- -----ive--it-. C____ š_______ n_ u__________ C-c-m š-u-o-a- n- u-i-e-z-t-. ----------------------------- Chcem študovať na univerzite. 0
Eg er praktikant. So- p-ak--kan-. S__ p__________ S-m p-a-t-k-n-. --------------- Som praktikant. 0
Eg tenar ikkje mykje. Ne-ar-b-- veľ-. N________ v____ N-z-r-b-m v-ľ-. --------------- Nezarábam veľa. 0
Eg tek praksis i utlandet. P-axujem - -a--an-č-. P_______ v z_________ P-a-u-e- v z-h-a-i-í- --------------------- Praxujem v zahraničí. 0
Det er sjefen min. Toto--- -ôj -é-. T___ j_ m__ š___ T-t- j- m-j š-f- ---------------- Toto je môj šéf. 0
Eg har hyggelege kollegaer. M-m--i-ý-h --l--o-. M__ m_____ k_______ M-m m-l-c- k-l-g-v- ------------------- Mám milých kolegov. 0
Vi et lunsj i kantina. N-pol-d--e-i-e---v--y d- j-d--ne. N_________ i____ v___ d_ j_______ N-p-l-d-i- i-e-e v-d- d- j-d-l-e- --------------------------------- Napoludnie ideme vždy do jedálne. 0
Eg ser etter arbeid. Hľ--ám --á--. H_____ p_____ H-a-á- p-á-u- ------------- Hľadám prácu. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Už-r-k---- -e-a--s-n---. U_ r__ s__ n____________ U- r-k s-m n-z-m-s-n-n-. ------------------------ Už rok som nezamestnaný. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. V----t- --a--ne -e-ve--- v--a-nez---st-aných. V t____ k______ j_ v____ v___ n______________ V t-j-o k-a-i-e j- v-ľ-i v-ľ- n-z-m-s-n-n-c-. --------------------------------------------- V tejto krajine je veľmi veľa nezamestnaných. 0

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?