Ordliste

nn Working   »   it Lavorare

55 [femtifem]

Working

Working

55 [cinquantacinque]

Lavorare

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kva jobbar du med? Ch- --vo-o --? Che lavoro fa? C-e l-v-r- f-? -------------- Che lavoro fa? 0
Mannen min er lege. M------i------e--c-. Mio marito è medico. M-o m-r-t- è m-d-c-. -------------------- Mio marito è medico. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Lav--- --me -nf--mier- part-t-m-. Lavoro come infermiera part-time. L-v-r- c-m- i-f-r-i-r- p-r---i-e- --------------------------------- Lavoro come infermiera part-time. 0
Snart blir vi pensjonistar. Pre-to ---re-o--n----si-ne. Presto andremo in pensione. P-e-t- a-d-e-o i- p-n-i-n-. --------------------------- Presto andremo in pensione. 0
Men skattane er høge. M- le-t-s-e s-no-----. Ma le tasse sono alte. M- l- t-s-e s-n- a-t-. ---------------------- Ma le tasse sono alte. 0
Og helseforsikringa er dyr. E --as-icura-io-e--co---o--e --l-t--e- è cos---a. E l’assicurazione (contro le malattie) è costosa. E l-a-s-c-r-z-o-e (-o-t-o l- m-l-t-i-) è c-s-o-a- ------------------------------------------------- E l’assicurazione (contro le malattie) è costosa. 0
Kva har du lyst til å bli? C--- vo-resti-fa-e? Cosa vorresti fare? C-s- v-r-e-t- f-r-? ------------------- Cosa vorresti fare? 0
Eg vil bli ingeniør. I- v--re--d--e-ta---i--e-n---. Io vorrei diventare ingegnere. I- v-r-e- d-v-n-a-e i-g-g-e-e- ------------------------------ Io vorrei diventare ingegnere. 0
Eg vil studere ved universitetet. Io--o-l----tu-ia-- all-u--ve-s--à. Io voglio studiare all’università. I- v-g-i- s-u-i-r- a-l-u-i-e-s-t-. ---------------------------------- Io voglio studiare all’università. 0
Eg er praktikant. I- s-no--r--i--n--. Io sono praticante. I- s-n- p-a-i-a-t-. ------------------- Io sono praticante. 0
Eg tenar ikkje mykje. No---u-----o -ol--. Non guadagno molto. N-n g-a-a-n- m-l-o- ------------------- Non guadagno molto. 0
Eg tek praksis i utlandet. F----o--n---r--i--- -l---ste--. Faccio un tirocinio all’estero. F-c-i- u- t-r-c-n-o a-l-e-t-r-. ------------------------------- Faccio un tirocinio all’estero. 0
Det er sjefen min. Q--s-- -----m-o-c-p-. Questo è il mio capo. Q-e-t- è i- m-o c-p-. --------------------- Questo è il mio capo. 0
Eg har hyggelege kollegaer. Ho dei--o-l-g---g---il----simpat--i. Ho dei colleghi gentili / simpatici. H- d-i c-l-e-h- g-n-i-i / s-m-a-i-i- ------------------------------------ Ho dei colleghi gentili / simpatici. 0
Vi et lunsj i kantina. A m-zzog-o-n--an---mo---mpre--- mensa. A mezzogiorno andiamo sempre in mensa. A m-z-o-i-r-o a-d-a-o s-m-r- i- m-n-a- -------------------------------------- A mezzogiorno andiamo sempre in mensa. 0
Eg ser etter arbeid. Cer---u---p--to -i) l--or-. Cerco un (posto di) lavoro. C-r-o u- (-o-t- d-) l-v-r-. --------------------------- Cerco un (posto di) lavoro. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. S-no--i-occupat- da-----n---or-ai. Sono disoccupato da un anno ormai. S-n- d-s-c-u-a-o d- u- a-n- o-m-i- ---------------------------------- Sono disoccupato da un anno ormai. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. In-q-es-o-pa-se -i so-o-tropp- -i-------ti. In questo paese ci sono troppi disoccupati. I- q-e-t- p-e-e c- s-n- t-o-p- d-s-c-u-a-i- ------------------------------------------- In questo paese ci sono troppi disoccupati. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?