Ordliste

nn Negation 2   »   it Negazione 2

65 [sekstifem]

Negation 2

Negation 2

65 [sessantacinque]

Negazione 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Er den ringen dyr? È ca-o l-an----? È caro l’anello? È c-r- l-a-e-l-? ---------------- È caro l’anello? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. N-,--o--a s-lo c---o Eu-o. No, costa solo cento Euro. N-, c-s-a s-l- c-n-o E-r-. -------------------------- No, costa solo cento Euro. 0
Men eg har berre femti. Ma-i- n--h- -o-o -inqu--t-. Ma io ne ho solo cinquanta. M- i- n- h- s-l- c-n-u-n-a- --------------------------- Ma io ne ho solo cinquanta. 0
Er du ferdig? S-- pron-o? Sei pronto? S-i p-o-t-? ----------- Sei pronto? 0
Nei, ikkje enno. No- no- ----ra. No, non ancora. N-, n-n a-c-r-. --------------- No, non ancora. 0
Men eg er snart ferdig. So-- -ro-to fr- -n m---nt-. Sono pronto fra un momento. S-n- p-o-t- f-a u- m-m-n-o- --------------------------- Sono pronto fra un momento. 0
Vil du ha meir suppe? V----s-i --co---del-- mi---t-a? Vorresti ancora della minestra? V-r-e-t- a-c-r- d-l-a m-n-s-r-? ------------------------------- Vorresti ancora della minestra? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. No- n-n ne-v---i--più. No, non ne voglio più. N-, n-n n- v-g-i- p-ù- ---------------------- No, non ne voglio più. 0
Men eg vil ha meir is. Ma a-c--a--n ---ato. Ma ancora un gelato. M- a-c-r- u- g-l-t-. -------------------- Ma ancora un gelato. 0
Har du budd her lenge? Ab-t- --- ---t-n---te--o? Abiti qui da tanto tempo? A-i-i q-i d- t-n-o t-m-o- ------------------------- Abiti qui da tanto tempo? 0
Nei, berre ein månad. N-- --l- d- ---m--e. No, solo da un mese. N-, s-l- d- u- m-s-. -------------------- No, solo da un mese. 0
Men eg kjenner mange folk alt. M- c--o--o--ià---l-- -ent-. Ma conosco già molta gente. M- c-n-s-o g-à m-l-a g-n-e- --------------------------- Ma conosco già molta gente. 0
Køyrer du heim i morgon? V---a c--a -o-an-? Vai a casa domani? V-i a c-s- d-m-n-? ------------------ Vai a casa domani? 0
Nei, ikkje før i helga. N---s-l--pe---l fi-e-s--tima-a. No, solo per il fine settimana. N-, s-l- p-r i- f-n- s-t-i-a-a- ------------------------------- No, solo per il fine settimana. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. Ma --------no -i- d---ni--. Ma io ritorno già domenica. M- i- r-t-r-o g-à d-m-n-c-. --------------------------- Ma io ritorno già domenica. 0
Er dottera di vaksen? Tua----l-a-- -i- -d--t-? Tua figlia è già adulta? T-a f-g-i- è g-à a-u-t-? ------------------------ Tua figlia è già adulta? 0
Nei, ho er berre sytten. No--ha-ap---a-dic-ass-t-----ni. No, ha appena diciassette anni. N-, h- a-p-n- d-c-a-s-t-e a-n-. ------------------------------- No, ha appena diciassette anni. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Ma-lei--a-g-à-u- ami--. Ma lei ha già un amico. M- l-i h- g-à u- a-i-o- ----------------------- Ma lei ha già un amico. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!