Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   bg В хотела – Пристигане

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [двайсет и седем]

27 [dvayset i sedem]

В хотела – Пристигане

[V khotela – Pristigane]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Har de eit ledig rom? Имате ли св-----а-стая? И____ л_ с_______ с____ И-а-е л- с-о-о-н- с-а-? ----------------------- Имате ли свободна стая? 0
Im-te-l-----b-d-a stay-? I____ l_ s_______ s_____ I-a-e l- s-o-o-n- s-a-a- ------------------------ Imate li svobodna staya?
Eg har reservert rom. Аз з-пазих-с--я. А_ з______ с____ А- з-п-з-х с-а-. ---------------- Аз запазих стая. 0
Az -a----k--s---a. A_ z_______ s_____ A- z-p-z-k- s-a-a- ------------------ Az zapazikh staya.
Eg heiter Møller. Им--- ми-е-М-ле-. И____ м_ е М_____ И-е-о м- е М-л-р- ----------------- Името ми е Мюлер. 0
Imet-----ye --uler. I____ m_ y_ M______ I-e-o m- y- M-u-e-. ------------------- Imeto mi ye Myuler.
Eg treng eit enkeltrom. Тр-б-- м- е----ч-- с-ая. Т_____ м_ е_______ с____ Т-я-в- м- е-и-и-н- с-а-. ------------------------ Трябва ми единична стая. 0
T----va--i--ed--i-hna-s-a-a. T______ m_ y_________ s_____ T-y-b-a m- y-d-n-c-n- s-a-a- ---------------------------- Tryabva mi yedinichna staya.
Eg treng eit dobbeltrom. Тря-ва ми---ой-а--т--. Т_____ м_ д_____ с____ Т-я-в- м- д-о-н- с-а-. ---------------------- Трябва ми двойна стая. 0
Trya-----i-dvo-na------. T______ m_ d_____ s_____ T-y-b-a m- d-o-n- s-a-a- ------------------------ Tryabva mi dvoyna staya.
Kva kostar rommet per natt? К-л-- -т---- с-а--а--- ---- -ощ? К____ с_____ с_____ з_ е___ н___ К-л-о с-р-в- с-а-т- з- е-н- н-щ- -------------------------------- Колко струва стаята за една нощ? 0
Kol---stru---sta---- -a-ye-na n-shch? K____ s_____ s______ z_ y____ n______ K-l-o s-r-v- s-a-a-a z- y-d-a n-s-c-? ------------------------------------- Kolko struva stayata za yedna noshch?
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. Б-- же-а- / --л-ла с-а- - б-ня. Б__ ж____ / ж_____ с___ с б____ Б-х ж-л-л / ж-л-л- с-а- с б-н-. ------------------------------- Бих желал / желала стая с баня. 0
B----zhel-- ---he-a-a--ta-a-- b--y-. B___ z_____ / z______ s____ s b_____ B-k- z-e-a- / z-e-a-a s-a-a s b-n-a- ------------------------------------ Bikh zhelal / zhelala staya s banya.
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. Би---елал / жела-а------с-душ. Б__ ж____ / ж_____ с___ с д___ Б-х ж-л-л / ж-л-л- с-а- с д-ш- ------------------------------ Бих желал / желала стая с душ. 0
B--- ---la- - zhel--- st------d-s-. B___ z_____ / z______ s____ s d____ B-k- z-e-a- / z-e-a-a s-a-a s d-s-. ----------------------------------- Bikh zhelal / zhelala staya s dush.
Kan eg få sjå på rommet? Мо-е -и-да--ид------т-? М___ л_ д_ в___ с______ М-ж- л- д- в-д- с-а-т-? ----------------------- Може ли да видя стаята? 0
Mo-he l--------ya-s-a-a-a? M____ l_ d_ v____ s_______ M-z-e l- d- v-d-a s-a-a-a- -------------------------- Mozhe li da vidya stayata?
Er det ein garasje her? Има--- --- ----ж? И__ л_ т__ г_____ И-а л- т-к г-р-ж- ----------------- Има ли тук гараж? 0
Im- li-tuk-ga---h? I__ l_ t__ g______ I-a l- t-k g-r-z-? ------------------ Ima li tuk garazh?
Er det ein safe her? И-- -и т----ей-? И__ л_ т__ с____ И-а л- т-к с-й-? ---------------- Има ли тук сейф? 0
Im---------se-f? I__ l_ t__ s____ I-a l- t-k s-y-? ---------------- Ima li tuk seyf?
Er det ein faks her? И-а-ли -ук-ф--с? И__ л_ т__ ф____ И-а л- т-к ф-к-? ---------------- Има ли тук факс? 0
I-a -i--uk fak-? I__ l_ t__ f____ I-a l- t-k f-k-? ---------------- Ima li tuk faks?
Flott, eg tek rommet. До-р-, ще---ем--стаята. Д_____ щ_ в____ с______ Д-б-е- щ- в-е-а с-а-т-. ----------------------- Добре, ще взема стаята. 0
Do-re,-sh--e-vz----st----a. D_____ s____ v____ s_______ D-b-e- s-c-e v-e-a s-a-a-a- --------------------------- Dobre, shche vzema stayata.
Her er nøklane. Ет--кл--ове-е. Е__ к_________ Е-о к-ю-о-е-е- -------------- Ето ключовете. 0
E----l----ovete. E__ k___________ E-o k-y-c-o-e-e- ---------------- Eto klyuchovete.
Her er bagasjen min. Т-ва е багаж----и. Т___ е б______ м__ Т-в- е б-г-ж-т м-. ------------------ Това е багажат ми. 0
To-a ye-b-gazha----. T___ y_ b_______ m__ T-v- y- b-g-z-a- m-. -------------------- Tova ye bagazhat mi.
Når er det frukost? В-колк- ч----- з--ус-а-а? В к____ ч___ е з_________ В к-л-о ч-с- е з-к-с-а-а- ------------------------- В колко часа е закуската? 0
V--olko c------e za--s---a? V k____ c____ y_ z_________ V k-l-o c-a-a y- z-k-s-a-a- --------------------------- V kolko chasa ye zakuskata?
Når er det middag? В-ко-ко------е-обяд--? В к____ ч___ е о______ В к-л-о ч-с- е о-я-ъ-? ---------------------- В колко часа е обядът? 0
V --l---c--sa-y- -b-adyt? V k____ c____ y_ o_______ V k-l-o c-a-a y- o-y-d-t- ------------------------- V kolko chasa ye obyadyt?
Når er det kveldsmat? В--о--о-часа------е-ят-? В к____ ч___ е в________ В к-л-о ч-с- е в-ч-р-т-? ------------------------ В колко часа е вечерята? 0
V -ol-o--------e-vec-er--t-? V k____ c____ y_ v__________ V k-l-o c-a-a y- v-c-e-y-t-? ---------------------------- V kolko chasa ye vecheryata?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Bulgarian (1-100) MP3 Bulgarian (1-100)
Ingen video funne!

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.