Аз-ня----а - я-, защо-- --я--а-д- отс-аб--.
А_ н___ д_ я я__ з_____ т_____ д_ о________
А- н-м- д- я я-, з-щ-т- т-я-в- д- о-с-а-н-.
-------------------------------------------
Аз няма да я ям, защото трябва да отслабна. 0 Az n---a -- -a ---, -a--c-o-o-tr----- -- otslab--.A_ n____ d_ y_ y___ z________ t______ d_ o________A- n-a-a d- y- y-m- z-s-c-o-o t-y-b-a d- o-s-a-n-.--------------------------------------------------Az nyama da ya yam, zashchoto tryabva da otslabna.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Eg et ikkje fordi eg må slanke meg.
Аз няма да я ям, защото трябва да отслабна.
Az nyama da ya yam, zashchoto tryabva da otslabna.
Аз--яма -а----и---з--ото---я-ва-д- -оф--ам.
А_ н___ д_ я п___ з_____ т_____ д_ ш_______
А- н-м- д- я п-я- з-щ-т- т-я-в- д- ш-ф-р-м-
-------------------------------------------
Аз няма да я пия, защото трябва да шофирам. 0 Az -y--a-------pi--, z---choto-t----v---a --ofir-m.A_ n____ d_ y_ p____ z________ t______ d_ s________A- n-a-a d- y- p-y-, z-s-c-o-o t-y-b-a d- s-o-i-a-.---------------------------------------------------Az nyama da ya piya, zashchoto tryabva da shofiram.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Eg drikk ikkje fordi eg må køyre.
Аз няма да я пия, защото трябва да шофирам.
Az nyama da ya piya, zashchoto tryabva da shofiram.
Аз ---а д--г---и---за---о е-сту---о.
А_ н___ д_ г_ п___ з_____ е с_______
А- н-м- д- г- п-я- з-щ-т- е с-у-е-о-
------------------------------------
Аз няма да го пия, защото е студено. 0 Az--ya-- d--go---y---zas-c---- ye-----eno.A_ n____ d_ g_ p____ z________ y_ s_______A- n-a-a d- g- p-y-, z-s-c-o-o y- s-u-e-o-------------------------------------------Az nyama da go piya, zashchoto ye studeno.
Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid.
Han må lagre kvart nye ord.
Men du kan hjelpe hjernen din med å lære.
Det gjer du ved rørsler.
Rørsler hjelper minnet vårt.
Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes.
Det har vorte tydeleg vist i ein studie.
Forskarane lét forsøkspersonane lære ord.
Orda fanst ikkje på ordentleg.
Dei høyrde til eit kunstig språk.
Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til.
Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda.
Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde.
Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt.
Forskarane gjorde ei interessant oppdaging.
Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive.
I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt.
Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt.
Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk.
Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen.
Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt.
Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare.
Dei er òg lagra betre.
Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet.
Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman.
Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar.
Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte.
Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...