Ordliste

nn stor - liten   »   bg голям – малък

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [шейсет и осем]

68 [sheyset i osem]

голям – малък

golyam – malyk

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
stor og liten г--ям-и -а--к г____ и м____ г-л-м и м-л-к ------------- голям и малък 0
goly-m i mal-k g_____ i m____ g-l-a- i m-l-k -------------- golyam i malyk
Elefanten er stor. С-о--т е-г--я-. С_____ е г_____ С-о-ъ- е г-л-м- --------------- Слонът е голям. 0
Sl-n-t-y- golyam. S_____ y_ g______ S-o-y- y- g-l-a-. ----------------- Slonyt ye golyam.
Musa er lita. Мишк-та е ма--а. М______ е м_____ М-ш-а-а е м-л-а- ---------------- Мишката е малка. 0
Mishk-ta-ye m-lka. M_______ y_ m_____ M-s-k-t- y- m-l-a- ------------------ Mishkata ye malka.
mørk og lys т--е--- с---ъл т____ и с_____ т-м-н и с-е-ъ- -------------- тъмен и светъл 0
tyme--i sv-tyl t____ i s_____ t-m-n i s-e-y- -------------- tymen i svetyl
Natta er mørk. Н--т- - тъ-н-. Н____ е т_____ Н-щ-а е т-м-а- -------------- Нощта е тъмна. 0
N--h--t---e -y-na. N_______ y_ t_____ N-s-c-t- y- t-m-a- ------------------ Noshchta ye tymna.
Dagen er lys. Де-я- - с--т-л. Д____ е с______ Д-н-т е с-е-ъ-. --------------- Денят е светъл. 0
D--y---ye-s-etyl. D_____ y_ s______ D-n-a- y- s-e-y-. ----------------- Denyat ye svetyl.
gamal og ung ста--- мл-д с___ и м___ с-а- и м-а- ----------- стар и млад 0
sta- --m--d s___ i m___ s-a- i m-a- ----------- star i mlad
Bestefar vår er veldig gamal. На-----дя---е --------ар. Н_____ д___ е м____ с____ Н-ш-я- д-д- е м-о-о с-а-. ------------------------- Нашият дядо е много стар. 0
N-sh-----d-ado-----n-------r. N_______ d____ y_ m____ s____ N-s-i-a- d-a-o y- m-o-o s-a-. ----------------------------- Nashiyat dyado ye mnogo star.
For sytti år sidan var han ung. П-ед- -0-го---- е б-- о-- -ла-. П____ 7_ г_____ е б__ о__ м____ П-е-и 7- г-д-н- е б-л о-е м-а-. ------------------------------- Преди 70 години е бил още млад. 0
P---i 70 --d-ni ye b-- o-hch- -l-d. P____ 7_ g_____ y_ b__ o_____ m____ P-e-i 7- g-d-n- y- b-l o-h-h- m-a-. ----------------------------------- Predi 70 godini ye bil oshche mlad.
fin og stygg кр-с-в и--ро-ен к_____ и г_____ к-а-и- и г-о-е- --------------- красив и грозен 0
k---i- i--r--en k_____ i g_____ k-a-i- i g-o-e- --------------- krasiv i grozen
Sumarfuglen er fin. П-пе-уд----е-к-а-ив-. П_________ е к_______ П-п-р-д-т- е к-а-и-а- --------------------- Пеперудата е красива. 0
P-pe-u-at- y- ---s-va. P_________ y_ k_______ P-p-r-d-t- y- k-a-i-a- ---------------------- Peperudata ye krasiva.
Edderkoppen er stygg. Паякът----ро-е-. П_____ е г______ П-я-ъ- е г-о-е-. ---------------- Паякът е грозен. 0
P---kyt -e----ze-. P______ y_ g______ P-y-k-t y- g-o-e-. ------------------ Payakyt ye grozen.
tjukk og tynn деб-- - ---б д____ и с___ д-б-л и с-а- ------------ дебел и слаб 0
d---l ---l-b d____ i s___ d-b-l i s-a- ------------ debel i slab
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. Же---с -е-л--1-0 --ло---м--е-д-бе--. Ж___ с т____ 1__ к________ е д______ Ж-н- с т-г-о 1-0 к-л-г-а-а е д-б-л-. ------------------------------------ Жена с тегло 100 килограма е дебела. 0
Z-----s-teg-o---0 -------m- -- d----a. Z____ s t____ 1__ k________ y_ d______ Z-e-a s t-g-o 1-0 k-l-g-a-a y- d-b-l-. -------------------------------------- Zhena s teglo 100 kilograma ye debela.
Ein mann på femti kilo er tynn. М-- с -егло -0-к----ра-- - с---. М__ с т____ 5_ к________ е с____ М-ж с т-г-о 5- к-л-г-а-а е с-а-. -------------------------------- Мъж с тегло 50 килограма е слаб. 0
My---s----lo-----i---ram------la-. M___ s t____ 5_ k________ y_ s____ M-z- s t-g-o 5- k-l-g-a-a y- s-a-. ---------------------------------- Myzh s teglo 50 kilograma ye slab.
dyr og billeg скъ--и ---ин с___ и е____ с-ъ- и е-т-н ------------ скъп и евтин 0
sk---- yev-in s___ i y_____ s-y- i y-v-i- ------------- skyp i yevtin
Bilen er dyr. Кол--а ---къ-а. К_____ е с_____ К-л-т- е с-ъ-а- --------------- Колата е скъпа. 0
K-------- -ky--. K_____ y_ s_____ K-l-t- y- s-y-a- ---------------- Kolata ye skypa.
Avisa er billeg. В---ни-ъ--е---ти-. В________ е е_____ В-с-н-к-т е е-т-н- ------------------ Вестникът е евтин. 0
V--tn--y- y--ye--in. V________ y_ y______ V-s-n-k-t y- y-v-i-. -------------------- Vestnikyt ye yevtin.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...