Мишк-та е ма--а.
М______ е м_____
М-ш-а-а е м-л-а-
----------------
Мишката е малка. 0 Mishk-ta-ye m-lka.M_______ y_ m_____M-s-k-t- y- m-l-a-------------------Mishkata ye malka.
П-ед- -0-го---- е б-- о-- -ла-.
П____ 7_ г_____ е б__ о__ м____
П-е-и 7- г-д-н- е б-л о-е м-а-.
-------------------------------
Преди 70 години е бил още млад. 0 P---i 70 --d-ni ye b-- o-hch- -l-d.P____ 7_ g_____ y_ b__ o_____ m____P-e-i 7- g-d-n- y- b-l o-h-h- m-a-.-----------------------------------Predi 70 godini ye bil oshche mlad.
кр-с-в и--ро-ен
к_____ и г_____
к-а-и- и г-о-е-
---------------
красив и грозен 0 k---i- i--r--enk_____ i g_____k-a-i- i g-o-e----------------krasiv i grozen
Паякът----ро-е-.
П_____ е г______
П-я-ъ- е г-о-е-.
----------------
Паякът е грозен. 0 P---kyt -e----ze-.P______ y_ g______P-y-k-t y- g-o-e-.------------------Payakyt ye grozen.
Же---с -е-л--1-0 --ло---м--е-д-бе--.
Ж___ с т____ 1__ к________ е д______
Ж-н- с т-г-о 1-0 к-л-г-а-а е д-б-л-.
------------------------------------
Жена с тегло 100 килограма е дебела. 0 Z-----s-teg-o---0 -------m- -- d----a.Z____ s t____ 1__ k________ y_ d______Z-e-a s t-g-o 1-0 k-l-g-a-a y- d-b-l-.--------------------------------------Zhena s teglo 100 kilograma ye debela.
М-- с -егло -0-к----ра-- - с---.
М__ с т____ 5_ к________ е с____
М-ж с т-г-о 5- к-л-г-а-а е с-а-.
--------------------------------
Мъж с тегло 50 килограма е слаб. 0 My---s----lo-----i---ram------la-.M___ s t____ 5_ k________ y_ s____M-z- s t-g-o 5- k-l-g-a-a y- s-a-.----------------------------------Myzh s teglo 50 kilograma ye slab.
В---ни-ъ--е---ти-.
В________ е е_____
В-с-н-к-т е е-т-н-
------------------
Вестникът е евтин. 0 V--tn--y- y--ye--in.V________ y_ y______V-s-n-k-t y- y-v-i-.--------------------Vestnikyt ye yevtin.
Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege.
Dei kan prate meir enn eitt språk.
Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka.
Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke.
På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime.
Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine.
Men det er òg mogleg å veksle språk spontant.
Dette fenomenet heiter kodeveksling.
I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar.
Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk.
Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket.
Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket.
Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket.
Dei vel dette språket for personlege eller private saker.
Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk.
I slike tilfelle må talaren byte språk.
Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått.
Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk.
Tidlegare vart det kritisert å blande språk.
Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg.
I dag ser vi annleis på det.
Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse.
Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar.
Ofte byter dei ikkje berre språk.
Dei endrar andre kommunikative element òg.
Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket.
Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk.
På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...