Ordliste

nn Handle   »   bg Пазаруване

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [петдесет и четири]

54 [petdeset i chetiri]

Пазаруване

Pazaruvane

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. Би- -с-ал----с--ла--- к--я--од-р--. Б__ и____ / и_____ д_ к___ п_______ Б-х и-к-л / и-к-л- д- к-п- п-д-р-к- ----------------------------------- Бих искал / искала да купя подарък. 0
Bikh -s-al-/ ------ -a -u--a-p---ryk. B___ i____ / i_____ d_ k____ p_______ B-k- i-k-l / i-k-l- d- k-p-a p-d-r-k- ------------------------------------- Bikh iskal / iskala da kupya podaryk.
Men ikkje noko alt for dyrt. Н- не н-щ-----ка---- с--по. Н_ н_ н___ п________ с_____ Н- н- н-щ- п-е-а-е-о с-ъ-о- --------------------------- Но не нещо прекалено скъпо. 0
N---e ne----o-p------n- s--po. N_ n_ n______ p________ s_____ N- n- n-s-c-o p-e-a-e-o s-y-o- ------------------------------ No ne neshcho prekaleno skypo.
Kanskje ei veske? М-ж--би-д--ска--а-т-? М___ б_ д_____ ч_____ М-ж- б- д-м-к- ч-н-а- --------------------- Може би дамска чанта? 0
Moz-e-b- -a-s---cha-ta? M____ b_ d_____ c______ M-z-e b- d-m-k- c-a-t-? ----------------------- Mozhe bi damska chanta?
Kva farge vil du ha? К-к-- -вят---л-е-е? К____ ц___ ж_______ К-к-в ц-я- ж-л-е-е- ------------------- Какъв цвят желаете? 0
Ka-y- t-vy-- ---lae-e? K____ t_____ z________ K-k-v t-v-a- z-e-a-t-? ---------------------- Kakyv tsvyat zhelaete?
Svart, brun eller kvit? Чер-н---а--- ил----л? Ч_____ к____ и__ б___ Ч-р-н- к-ф-в и-и б-л- --------------------- Черен, кафяв или бял? 0
Che-e----af--- -li by--? C______ k_____ i__ b____ C-e-e-, k-f-a- i-i b-a-? ------------------------ Cheren, kafyav ili byal?
Stor eller lita? Гол-ма-и-и ма-ка? Г_____ и__ м_____ Г-л-м- и-и м-л-а- ----------------- Голяма или малка? 0
Go-ya-- -l- -al--? G______ i__ m_____ G-l-a-a i-i m-l-a- ------------------ Golyama ili malka?
Kan eg få sjå på denne? М-же -и--- в--я -а--? М___ л_ д_ в___ т____ М-ж- л- д- в-д- т-з-? --------------------- Може ли да видя тази? 0
M-zh- ----a-vid-a-t---? M____ l_ d_ v____ t____ M-z-e l- d- v-d-a t-z-? ----------------------- Mozhe li da vidya tazi?
Er det skinn? О- -о---л- -? О_ к___ л_ е_ О- к-ж- л- е- ------------- От кожа ли е? 0
Ot-k-zha-li ye? O_ k____ l_ y__ O- k-z-a l- y-? --------------- Ot kozha li ye?
Eller er det kunststoff? И--------к-----н--м---р--? И__ о_ и_________ м_______ И-и о- и-к-с-в-н- м-т-р-я- -------------------------- Или от изкуствена материя? 0
I-i o- -z-u-t-en- ---e-i--? I__ o_ i_________ m________ I-i o- i-k-s-v-n- m-t-r-y-? --------------------------- Ili ot izkustvena materiya?
Skinn, sjølvsagt. О- ---- е---с-в--о. О_ к___ е__________ О- к-ж- е-т-с-в-н-. ------------------- От кожа естествено. 0
Ot--ozha-------t-eno. O_ k____ y___________ O- k-z-a y-s-e-t-e-o- --------------------- Ot kozha yestestveno.
Det er svært god kvalitet. Т-в--е -с--е----о----к-ч--тво. Т___ е о______ д____ к________ Т-в- е о-о-е-о д-б-о к-ч-с-в-. ------------------------------ Това е особено добро качество. 0
Tova -e-oso--n---o--- -ach--t--. T___ y_ o______ d____ k_________ T-v- y- o-o-e-o d-b-o k-c-e-t-o- -------------------------------- Tova ye osobeno dobro kachestvo.
Og denne veska er verkeleg rimeleg. Ч---ата дей--в--е-но е-на-мн-го--з-о-на ц---. Ч______ д___________ е н_ м____ и______ ц____ Ч-н-а-а д-й-т-и-е-н- е н- м-о-о и-г-д-а ц-н-. --------------------------------------------- Чантата действително е на много изгодна цена. 0
C--ntata-----tvi--lno ---na -n--o---go-n---s--a. C_______ d___________ y_ n_ m____ i______ t_____ C-a-t-t- d-y-t-i-e-n- y- n- m-o-o i-g-d-a t-e-a- ------------------------------------------------ Chantata deystvitelno ye na mnogo izgodna tsena.
Eg likar ho. Х---сва-м-. Х______ м__ Х-р-с-а м-. ----------- Харесва ми. 0
Kha-e--a -i. K_______ m__ K-a-e-v- m-. ------------ Kharesva mi.
Eg tek ho. Ще---вз---. Щ_ я в_____ Щ- я в-е-а- ----------- Ще я взема. 0
Shc-- -- vz-ma. S____ y_ v_____ S-c-e y- v-e-a- --------------- Shche ya vzema.
Kan eg eventuelt få byte ho? Може -- е---туа-н- ---- п---еня? М___ л_ е_________ д_ я п_______ М-ж- л- е-е-т-а-н- д- я п-д-е-я- -------------------------------- Може ли евентуално да я подменя? 0
M---e-li ye--n-u-l---d- y---odmen--? M____ l_ y__________ d_ y_ p________ M-z-e l- y-v-n-u-l-o d- y- p-d-e-y-? ------------------------------------ Mozhe li yeventualno da ya podmenya?
Sjølvsagt. Р-з-ира-с-. Р______ с__ Р-з-и-а с-. ----------- Разбира се. 0
Razb-ra --. R______ s__ R-z-i-a s-. ----------- Razbira se.
Vi kan pakke ho inn som presang. Ни--щ--- опакова-- к--- по--рък. Н__ щ_ я о________ к___ п_______ Н-е щ- я о-а-о-а-е к-т- п-д-р-к- -------------------------------- Ние ще я опаковаме като подарък. 0
N---s-c---------ko-a-- kat----d---k. N__ s____ y_ o________ k___ p_______ N-e s-c-e y- o-a-o-a-e k-t- p-d-r-k- ------------------------------------ Nie shche ya opakovame kato podaryk.
Der borte er kassa. К---та - -ам-о-сре--. К_____ е т__ о_______ К-с-т- е т-м о-с-е-а- --------------------- Касата е там отсреща. 0
K-s-ta ye---m --s-e---ha. K_____ y_ t__ o__________ K-s-t- y- t-m o-s-e-h-h-. ------------------------- Kasata ye tam otsreshcha.

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...