Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   kk Қонақ үйде – Келу

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [жиырма жеті]

27 [jïırma jeti]

Қонақ үйде – Келу

[Qonaq üyde – Kelw]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Har de eit ledig rom? Сіз-ерде -о----л----а- --? С_______ б__ б____ б__ м__ С-з-е-д- б-с б-л-е б-р м-? -------------------------- Сіздерде бос бөлме бар ма? 0
Si-d----------ö--- bar-m-? S_______ b__ b____ b__ m__ S-z-e-d- b-s b-l-e b-r m-? -------------------------- Sizderde bos bölme bar ma?
Eg har reservert rom. М-н-бөлмен- б------п-қ---анмын. М__ б______ б_______ қ_________ М-н б-л-е-і б-о-ь-а- қ-й-а-м-н- ------------------------------- Мен бөлмені броньдап қойғанмын. 0
M------me----r----p q---a--ı-. M__ b______ b______ q_________ M-n b-l-e-i b-o-d-p q-y-a-m-n- ------------------------------ Men bölmeni brondap qoyğanmın.
Eg heiter Møller. Мен-- -егім Мю-л--. М____ т____ М______ М-н-ң т-г-м М-л-е-. ------------------- Менің тегім Мюллер. 0
Men-- -egi--My-ll--. M____ t____ M_______ M-n-ñ t-g-m M-u-l-r- -------------------- Meniñ tegim Myuller.
Eg treng eit enkeltrom. Ма--- бі- ----ды---ө--- -е--к. М____ б__ о______ б____ к_____ М-ғ-н б-р о-ы-д-қ б-л-е к-р-к- ------------------------------ Маған бір орындық бөлме керек. 0
M-ğ-n -ir----ndıq-bö-me-k--ek. M____ b__ o______ b____ k_____ M-ğ-n b-r o-ı-d-q b-l-e k-r-k- ------------------------------ Mağan bir orındıq bölme kerek.
Eg treng eit dobbeltrom. М-ғ-- -к---рын--қ -ө--- -е--к. М____ е__ о______ б____ к_____ М-ғ-н е-і о-ы-д-қ б-л-е к-р-к- ------------------------------ Маған екі орындық бөлме керек. 0
Ma--- -ki---ınd-- -------ere-. M____ e__ o______ b____ k_____ M-ğ-n e-i o-ı-d-q b-l-e k-r-k- ------------------------------ Mağan eki orındıq bölme kerek.
Kva kostar rommet per natt? Б-л бөлменің б-р--үні -анша--ұ--ды? Б__ б_______ б__ т___ қ____ т______ Б-л б-л-е-і- б-р т-н- қ-н-а т-р-д-? ----------------------------------- Бұл бөлменің бір түні қанша тұрады? 0
B---b------ñ-bir---ni -an-----radı? B__ b_______ b__ t___ q____ t______ B-l b-l-e-i- b-r t-n- q-n-a t-r-d-? ----------------------------------- Bul bölmeniñ bir tüni qanşa turadı?
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. Маға- --нн----ба- бө-ме---р-- -д-. М____ в______ б__ б____ к____ е___ М-ғ-н в-н-а-ы б-р б-л-е к-р-к е-і- ---------------------------------- Маған ваннасы бар бөлме керек еді. 0
Mağa---an-ası-ba---ölme k---k-edi. M____ v______ b__ b____ k____ e___ M-ğ-n v-n-a-ı b-r b-l-e k-r-k e-i- ---------------------------------- Mağan vannası bar bölme kerek edi.
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. Мағ-- -у------ ---ме кер-к ---. М____ д___ б__ б____ к____ е___ М-ғ-н д-ш- б-р б-л-е к-р-к е-і- ------------------------------- Маған душы бар бөлме керек еді. 0
M-ğ-- dw-ı-b-- böl-- ------e-i. M____ d___ b__ b____ k____ e___ M-ğ-n d-ş- b-r b-l-e k-r-k e-i- ------------------------------- Mağan dwşı bar bölme kerek edi.
Kan eg få sjå på rommet? Бөл-ен- ---с-- ---а ма? Б______ к_____ б___ м__ Б-л-е-і к-р-е- б-л- м-? ----------------------- Бөлмені көрсем бола ма? 0
Bö-me-i körs-m------ma? B______ k_____ b___ m__ B-l-e-i k-r-e- b-l- m-? ----------------------- Bölmeni körsem bola ma?
Er det ein garasje her? М--да -а--- бар-м-? М____ г____ б__ м__ М-н-а г-р-ж б-р м-? ------------------- Мұнда гараж бар ма? 0
M---a-g-r-- b-r-ma? M____ g____ b__ m__ M-n-a g-r-j b-r m-? ------------------- Munda garaj bar ma?
Er det ein safe her? Мұн-а -е-ф --- м-? М____ с___ б__ м__ М-н-а с-й- б-р м-? ------------------ Мұнда сейф бар ма? 0
M-n-a ---f -ar --? M____ s___ b__ m__ M-n-a s-y- b-r m-? ------------------ Munda seyf bar ma?
Er det ein faks her? Мұн-- ---с б-р -а? М____ ф___ б__ м__ М-н-а ф-к- б-р м-? ------------------ Мұнда факс бар ма? 0
M-n-a ---s-ba- ma? M____ f___ b__ m__ M-n-a f-k- b-r m-? ------------------ Munda faks bar ma?
Flott, eg tek rommet. Ж-қсы,--е- --ы---л--ні а-ам--. Ж_____ м__ о__ б______ а______ Ж-қ-ы- м-н о-ы б-л-е-і а-а-ы-. ------------------------------ Жақсы, мен осы бөлмені аламын. 0
J-q-ı---e- o-- --l--ni -l---n. J_____ m__ o__ b______ a______ J-q-ı- m-n o-ı b-l-e-i a-a-ı-. ------------------------------ Jaqsı, men osı bölmeni alamın.
Her er nøklane. Мі-е кі-т-. М___ к_____ М-н- к-л-і- ----------- Міне кілті. 0
M--- ki-ti. M___ k_____ M-n- k-l-i- ----------- Mine kilti.
Her er bagasjen min. М-------н-----г--. М____ м____ ж_____ М-н-у м-н-ң ж-г-м- ------------------ Мынау менің жүгім. 0
M-n-- --n-- -ü-i-. M____ m____ j_____ M-n-w m-n-ñ j-g-m- ------------------ Mınaw meniñ jügim.
Når er det frukost? Т-ңғы-ас-не--де? Т____ а_ н______ Т-ң-ы а- н-ш-д-? ---------------- Таңғы ас нешеде? 0
Tañğ--as-n-ş--e? T____ a_ n______ T-ñ-ı a- n-ş-d-? ---------------- Tañğı as neşede?
Når er det middag? Т-ск--ас н-ш-де? Т____ а_ н______ Т-с-і а- н-ш-д-? ---------------- Түскі ас нешеде? 0
T-s-i -- -eş---? T____ a_ n______ T-s-i a- n-ş-d-? ---------------- Tüski as neşede?
Når er det kveldsmat? Ке-кі ------ед-? К____ а_ н______ К-ш-і а- н-ш-д-? ---------------- Кешкі ас нешеде? 0
K--k- as n--ed-? K____ a_ n______ K-ş-i a- n-ş-d-? ---------------- Keşki as neşede?

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.