Ordliste

nn Handle   »   tr Alışveriş yapmak

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [elli dört]

Alışveriş yapmak

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. Bi------y- -l--k-isti---u-. B__ h_____ a____ i_________ B-r h-d-y- a-m-k i-t-y-r-m- --------------------------- Bir hediye almak istiyorum. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. Am- çok----l- p--a-ı---m--a-. A__ ç__ f____ p_____ o_______ A-a ç-k f-z-a p-h-l- o-m-y-n- ----------------------------- Ama çok fazla pahalı olmayan. 0
Kanskje ei veske? B-lk---i- e- --nta-ı? B____ b__ e_ ç_______ B-l-i b-r e- ç-n-a-ı- --------------------- Belki bir el çantası? 0
Kva farge vil du ha? Ha-gi----gi------s-niz? H____ r____ i__________ H-n-i r-n-i i-t-r-i-i-? ----------------------- Hangi rengi istersiniz? 0
Svart, brun eller kvit? S-y-h- kah-eren-- -e---b-yaz? S_____ k_________ v___ b_____ S-y-h- k-h-e-e-g- v-y- b-y-z- ----------------------------- Siyah, kahverengi veya beyaz? 0
Stor eller lita? Büyük ---a-k----? B____ v___ k_____ B-y-k v-y- k-ç-k- ----------------- Büyük veya küçük? 0
Kan eg få sjå på denne? B-n----- --reb---- -iyi-? B___ b__ g________ m_____ B-n- b-r g-r-b-l-r m-y-m- ------------------------- Bunu bir görebilir miyim? 0
Er det skinn? B--d-r-den-mi? B_ d______ m__ B- d-r-d-n m-? -------------- Bu deriden mi? 0
Eller er det kunststoff? Y-ks- p-as-i---n-mi? Y____ p_________ m__ Y-k-a p-a-t-k-e- m-? -------------------- Yoksa plastikten mi? 0
Skinn, sjølvsagt. Deri --bii. D___ t_____ D-r- t-b-i- ----------- Deri tabii. 0
Det er svært god kvalitet. B----------------bir ---ite. B_ ö________ i__ b__ k______ B- ö-e-l-k-e i-i b-r k-l-t-. ---------------------------- Bu özellikle iyi bir kalite. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. V--b- el-ç-ntas-----f-a-ı ---çek-en u-gun. V_ b_ e_ ç_________ f____ g________ u_____ V- b- e- ç-n-a-ı-ı- f-a-ı g-r-e-t-n u-g-n- ------------------------------------------ Ve bu el çantasının fiatı gerçekten uygun. 0
Eg likar ho. B- ----------ti. B_ h_____ g_____ B- h-ş-m- g-t-i- ---------------- Bu hoşuma gitti. 0
Eg tek ho. Bu-u--lıy--um. B___ a________ B-n- a-ı-o-u-. -------------- Bunu alıyorum. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? B-n- ge-e-irs- -e--şti-ebi--- mi---? B___ g________ d_____________ m_____ B-n- g-r-k-r-e d-ğ-ş-i-e-i-i- m-y-m- ------------------------------------ Bunu gerekirse değiştirebilir miyim? 0
Sjølvsagt. T--i- --. T____ k__ T-b-î k-. --------- Tabiî ki. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. H--i-e ola-----ak----ye-eğ--. H_____ o_____ p______________ H-d-y- o-a-a- p-k-t-e-e-e-i-. ----------------------------- Hediye olarak paketleyeceğiz. 0
Der borte er kassa. Ka-a --ada---rşı-a. K___ o____ k_______ K-s- o-a-a k-r-ı-a- ------------------- Kasa orada karşıda. 0

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...