Ordliste

nn grunngje noko 1   »   it giustificare qualcosa 1

75 [syttifem]

grunngje noko 1

grunngje noko 1

75 [settantacinque]

giustificare qualcosa 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kvifor kjem du ikkje? Perc----on-v-e--? P_____ n__ v_____ P-r-h- n-n v-e-e- ----------------- Perché non viene? 0
Vêret er så dårleg. I---e-po-è -os---rut-o. I_ t____ è c___ b______ I- t-m-o è c-s- b-u-t-. ----------------------- Il tempo è così brutto. 0
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg. N-n ----o--e-ché il------ - --s- ---t-o. N__ v____ p_____ i_ t____ è c___ b______ N-n v-n-o p-r-h- i- t-m-o è c-s- b-u-t-. ---------------------------------------- Non vengo perché il tempo è così brutto. 0
Kvifor kjem han ikkje? Per------- vi--e? P_____ n__ v_____ P-r-h- n-n v-e-e- ----------------- Perché non viene? 0
Han er ikkje invitert. Non---in--tat-. N__ è i________ N-n è i-v-t-t-. --------------- Non è invitato. 0
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert. No- -i-ne------é --n-è---vi---o. N__ v____ p_____ n__ è i________ N-n v-e-e p-r-h- n-n è i-v-t-t-. -------------------------------- Non viene perché non è invitato. 0
Kvifor kjem du ikkje? Pe---- n-n------? P_____ n__ v_____ P-r-h- n-n v-e-i- ----------------- Perché non vieni? 0
Eg har ikkje tid. No--h-------. N__ h_ t_____ N-n h- t-m-o- ------------- Non ho tempo. 0
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid. No--v-ngo--erch--n-n -- --m-o. N__ v____ p_____ n__ h_ t_____ N-n v-n-o p-r-h- n-n h- t-m-o- ------------------------------ Non vengo perché non ho tempo. 0
Kvifor blir du ikkje? P----é no----s--? P_____ n__ r_____ P-r-h- n-n r-s-i- ----------------- Perché non resti? 0
Eg må jobbe. Devo -ncor---a-o----. D___ a_____ l________ D-v- a-c-r- l-v-r-r-. --------------------- Devo ancora lavorare. 0
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe. N-n r-s-o p-r--é de----av---re--n--ra. N__ r____ p_____ d___ l_______ a______ N-n r-s-o p-r-h- d-v- l-v-r-r- a-c-r-. -------------------------------------- Non resto perché devo lavorare ancora. 0
Kvifor går du allereie? Pe-c-é --à-s-----v-? P_____ g__ s_ n_ v__ P-r-h- g-à s- n- v-? -------------------- Perché già se ne va? 0
Eg er trøytt. S--o---an-o. S___ s______ S-n- s-a-c-. ------------ Sono stanco. 0
Eg går fordi eg er trøytt. Me-ne -a---per-h- --n--st--co. M_ n_ v___ p_____ s___ s______ M- n- v-d- p-r-h- s-n- s-a-c-. ------------------------------ Me ne vado perché sono stanco. 0
Kvifor køyrer du allereie no? Pe--h---ar---gi-? P_____ p____ g___ P-r-h- p-r-e g-à- ----------------- Perché parte già? 0
Det er seint. È---à -a-d-. È g__ t_____ È g-à t-r-i- ------------ È già tardi. 0
Eg køyrer fordi det er seint. Parto -erc-é è -i---ar-i. P____ p_____ è g__ t_____ P-r-o p-r-h- è g-à t-r-i- ------------------------- Parto perché è già tardi. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...