Ordliste

nn Possessive pronouns 2   »   it Pronomi possessivi 2

67 [sekstisju]

Possessive pronouns 2

Possessive pronouns 2

67 [sessantasette]

Pronomi possessivi 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
brillene g-i --chi--i gli occhiali g-i o-c-i-l- ------------ gli occhiali 0
Han har gløymt brillene sine. Lu- ha-dim-n-icat- - s----o-c--a--. Lui ha dimenticato i suoi occhiali. L-i h- d-m-n-i-a-o i s-o- o-c-i-l-. ----------------------------------- Lui ha dimenticato i suoi occhiali. 0
Kvar har han brillene sine, då? Ma-dov-----o-- s-oi -cc--a--? Ma dove sono i suoi occhiali? M- d-v- s-n- i s-o- o-c-i-l-? ----------------------------- Ma dove sono i suoi occhiali? 0
klokka l---o-og-o l’orologio l-o-o-o-i- ---------- l’orologio 0
Klokka hans er øydelagt. Il--u--o------o-è rot-o. Il suo orologio è rotto. I- s-o o-o-o-i- è r-t-o- ------------------------ Il suo orologio è rotto. 0
Klokka heng på veggen. L’-----g-o-è -p--so-a-la p-ret-. L’orologio è appeso alla parete. L-o-o-o-i- è a-p-s- a-l- p-r-t-. -------------------------------- L’orologio è appeso alla parete. 0
passet il-pas-a--rto il passaporto i- p-s-a-o-t- ------------- il passaporto 0
Han har mista passet sitt. L-i h- p---o -l --o -a---p-rt-. Lui ha perso il suo passaporto. L-i h- p-r-o i- s-o p-s-a-o-t-. ------------------------------- Lui ha perso il suo passaporto. 0
Kvar har han passet sitt, då? Ma--ov-è--l su--pas-ap-r-o? Ma dov’è il suo passaporto? M- d-v-è i- s-o p-s-a-o-t-? --------------------------- Ma dov’è il suo passaporto? 0
dei - deira l--o --i--lo-o loro – il loro l-r- – i- l-r- -------------- loro – il loro 0
Borna kan ikkje finne foreldra sine. I -ambin- -o- -i-s-on- ---ro---e i-lor- -eni--r-. I bambini non riescono a trovare i loro genitori. I b-m-i-i n-n r-e-c-n- a t-o-a-e i l-r- g-n-t-r-. ------------------------------------------------- I bambini non riescono a trovare i loro genitori. 0
Men der er foreldra deira! Ma---c-li -he--e-g-n-! Ma eccoli che vengono! M- e-c-l- c-e v-n-o-o- ---------------------- Ma eccoli che vengono! 0
du - din L-i-– i- S-o Lei – il Suo L-i – i- S-o ------------ Lei – il Suo 0
Korleis var turen din, herr Møller? C-----st--o i---u- --ag-i-,-si--o- M--le-? Com’è stato il Suo viaggio, signor Müller? C-m-è s-a-o i- S-o v-a-g-o- s-g-o- M-l-e-? ------------------------------------------ Com’è stato il Suo viaggio, signor Müller? 0
Kvar er kona di? D---- Sua----lie, -i-no- Mü--er? Dov’è Sua moglie, signor Müller? D-v-è S-a m-g-i-, s-g-o- M-l-e-? -------------------------------- Dov’è Sua moglie, signor Müller? 0
du - din L---- il-Suo Lei – il Suo L-i – i- S-o ------------ Lei – il Suo 0
Korleis var turen din, fru Smidt? Com’è ---t- il-Su- -iag-io,-sign--a-S-h--dt? Com’è stato il Suo viaggio, signora Schmidt? C-m-è s-a-o i- S-o v-a-g-o- s-g-o-a S-h-i-t- -------------------------------------------- Com’è stato il Suo viaggio, signora Schmidt? 0
Kvar er mannen din, fru Smidt? Dov’----- -a-it-- --g-or--Sc-----? Dov’è Suo marito, signora Schmidt? D-v-è S-o m-r-t-, s-g-o-a S-h-i-t- ---------------------------------- Dov’è Suo marito, signora Schmidt? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Genetisk mutasjon gjer det mogleg å snakke

Mennesket er den einaste levande skapningen på jorda som kan snakke. Det skil mennesket frå planter og dyr. Sjølvsagt kommuniserer planter og dyr òg med einannan. Men dei meistrar ikkje eit innvikla stavingsspråk. Kvifor kan mennesket snakke? For å snakke, treng du visse fysiske eigenskapar. Desse kroppslege eigenskapane finn vi berre i mennesket. Likevel er det ikkje sjølvsagt at mennesket utvikla dei. I utviklingshistoria hender ingenting utan grunn. Ein stad på vegen byrja mennesket å tale. Vi veit ikkje enno nøyaktig når det hende. Men noko må ha skjedd som gav mennesket språk. Forskarar trur at ein genetisk mutasjon var ansvarleg for det. Antropologar har samanlikna arvestoffet frå ulike levande vesen. Det er godt kjent at eit visst gen påverkar tale. Menneske som har skade på genet, har vanskar med språk. Dei kan ikkje uttrykkje seg godt, og forstår ord dårlegare. Dette genet vart undersøkt hjå menneske, aper og myser. Det er veldig likt hjå menneske og sjimpansar. Det er berre to små skilnader. Men desse skilnadene gjer seg merkande i hjernen. Saman med andre gen, påverkar dei visse hjerneaktivitetar. Difor kan mennesket snakke, og apene ikkje. Men gåta om det menneskelege språket er ikkje løyst med det. Fordi genmutasjonen åleine er ikkje nok for å kunne snakke. Forskarar har implanert den menneskelege genvarianten i myser. Det gav dei ikkje evna til å tale... Men pipinga deira laga litt av eit leven!