Ordliste

nn Konjunksjonar 2   »   it Congiunzioni 2

95 [nittifem]

Konjunksjonar 2

Konjunksjonar 2

95 [novantacinque]

Congiunzioni 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Når slutta ho å jobbe? D- q---d--n-n -a-or- pi-? D_ q_____ n__ l_____ p___ D- q-a-d- n-n l-v-r- p-ù- ------------------------- Da quando non lavora più? 0
Sidan ho vart gift? D--d--- i- suo-ma-ri--n--? D_ d___ i_ s__ m__________ D- d-p- i- s-o m-t-i-o-i-? -------------------------- Da dopo il suo matrimonio? 0
Ja, ho har ikkje jobba sidan ho vart gift. Sì, l-i---- la-o-- --ù d- ----d---- - -pos---. S__ l__ n__ l_____ p__ d_ q_____ s_ è s_______ S-, l-i n-n l-v-r- p-ù d- q-a-d- s- è s-o-a-a- ---------------------------------------------- Sì, lei non lavora più da quando si è sposata. 0
Sidan ho vart gift, har ho ikkje jobba. Da --a--- -i ---p--a------n-lav-ra -i-. D_ q_____ s_ è s_______ n__ l_____ p___ D- q-a-d- s- è s-o-a-a- n-n l-v-r- p-ù- --------------------------------------- Da quando si è sposata, non lavora più. 0
Sidan dei kjenner kvarandre, er dei lukkelege. D---ua-d---i---n-scono- s--o -el-c-. D_ q_____ s_ c_________ s___ f______ D- q-a-d- s- c-n-s-o-o- s-n- f-l-c-. ------------------------------------ Da quando si conoscono, sono felici. 0
Sidan dei har born, går dei sjeldan ut. Da--u-----hanno b----n-,-esco-----rame-te. D_ q_____ h____ b_______ e_____ r_________ D- q-a-d- h-n-o b-m-i-i- e-c-n- r-r-m-n-e- ------------------------------------------ Da quando hanno bambini, escono raramente. 0
Når ringjer ho? Quan-o-tel--on-? Q_____ t________ Q-a-d- t-l-f-n-? ---------------- Quando telefona? 0
Medan ho køyrer? D-r-nte -- v--g---? D______ i_ v_______ D-r-n-e i- v-a-g-o- ------------------- Durante il viaggio? 0
Ja, medan ho køyrer bil. Sì, men--- --i-a. S__ m_____ g_____ S-, m-n-r- g-i-a- ----------------- Sì, mentre guida. 0
Ho ringjer medan ho køyrer bil. L-i-t-le-ona-m------gui--. L__ t_______ m_____ g_____ L-i t-l-f-n- m-n-r- g-i-a- -------------------------- Lei telefona mentre guida. 0
Ho ser på fjernsyn medan ho stryk tøy. L----uarda-la-T- m---r--s---a. L__ g_____ l_ T_ m_____ s_____ L-i g-a-d- l- T- m-n-r- s-i-a- ------------------------------ Lei guarda la TV mentre stira. 0
Ho høyrer på musikk medan ho gjer oppgåvene sine. Lei-a-c--ta l- mu-ic--m---re f--i-c--p--i. L__ a______ l_ m_____ m_____ f_ i c_______ L-i a-c-l-a l- m-s-c- m-n-r- f- i c-m-i-i- ------------------------------------------ Lei ascolta la musica mentre fa i compiti. 0
Eg ser ingenting når eg ikkje har på meg briller. N---v-d- n--n-- s---on-m-tt- gli-o-c---li. N__ v___ n_____ s_ n__ m____ g__ o________ N-n v-d- n-e-t- s- n-n m-t-o g-i o-c-i-l-. ------------------------------------------ Non vedo niente se non metto gli occhiali. 0
Eg forstår ingenting når musikken er så høg. No- ----s-- ni---e-s---a-m---c--- c-s- forte. N__ c______ n_____ s_ l_ m_____ è c___ f_____ N-n c-p-s-o n-e-t- s- l- m-s-c- è c-s- f-r-e- --------------------------------------------- Non capisco niente se la musica è così forte. 0
Eg luktar ingenting når eg er forkjøla. No- ---t- o-o--, qua--o -o -l -aff-e-d-r-. N__ s____ o_____ q_____ h_ i_ r___________ N-n s-n-o o-o-i- q-a-d- h- i- r-f-r-d-o-e- ------------------------------------------ Non sento odori, quando ho il raffreddore. 0
Vi tek ei drosje viss det regnar. S--p---e----e-d-a-o u- t--sì. S_ p_____ p________ u_ t_____ S- p-o-e- p-e-d-a-o u- t-s-ì- ----------------------------- Se piove, prendiamo un tassì. 0
Vi vil reise jorda rundt viss vi vinn i lotto. S---inc---o--- lott-- -ac-iamo il -i-o -el mo-d-. S_ v_______ a_ l_____ f_______ i_ g___ d__ m_____ S- v-n-i-m- a- l-t-o- f-c-i-m- i- g-r- d-l m-n-o- ------------------------------------------------- Se vinciamo al lotto, facciamo il giro del mondo. 0
Vi begynner å ete viss han ikkje kjem snart. Se -o- arr--a --est---com--ciam- a--angiar-. S_ n__ a_____ p______ c_________ a m________ S- n-n a-r-v- p-e-t-, c-m-n-i-m- a m-n-i-r-. -------------------------------------------- Se non arriva presto, cominciamo a mangiare. 0

Språka i den Europeiske Unionen

I dag er det meir enn 25 statar i den Europeiske Unionen. I framtida vil det vere endå fleire land i EU. Eit nytt land tyder vanlegvis eit nytt språk til. For tida blir det brukt meir enn 20 ulike språk i EU. Alle språka i den Europeiske Unionen er likeverdige. Dette språklege mangfaldet er fascinerande. Men det kan òg føre til problem. Skeptikarar meinar at dei mange språka er til hinder for EU. Dei hindrar eit effektivt samarbeid. Nokre tenkjer at det burde vere eitt felles språk. Alle landa burde kunne kommunisere på dette språket. Men det er ikkje så enkelt. Du kan ikkje utnemne noko språk til einaste offisielle språk. Dei andre landa ville føle seg forbigåtte. Og det finst ikkje noko verkeleg nøytralt språk i Europa... Og eit konstruert språk som esperanto ville heller ikkje fungere. Fordi kulturen til eit land speglar seg i språket. Difor ville ikkje noko land ta til seg dette språket. Landa ser språket som ein del av identiten sin. Språkpolitikk er eit viktig punkt på dagsordenen i EU. Det finst til og med ein eigen komissær for fleirspråklegheit. EU har mest omsetjarar og tolkar i verda. Om lag 3.500 menneske arbeider for å få til avtaler. Men ikkje alle dokument kan omsetjast. Det ville ta for mykje tid og pengar. Dei fleste papira blir berre omsette til eitt språk. Dei mange språka er ei av hovudutfordringane i EU. Europa skal sameine seg utan å miste dei mange identitetane sine!