Ordliste

nn Eigedomspronomen 1   »   it Pronomi possessivi 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Eigedomspronomen 1

Eigedomspronomen 1

66 [sessantasei]

Pronomi possessivi 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
eg - min io------m-o / -a mia i_ – i_ m__ / l_ m__ i- – i- m-o / l- m-a -------------------- io – il mio / la mia 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. Non --o---l---ia----a-e. N__ t____ l_ m__ c______ N-n t-o-o l- m-a c-i-v-. ------------------------ Non trovo la mia chiave. 0
Eg finn ikkje billetten min. N-- tro-o--- m-o-b-gli-t--. N__ t____ i_ m__ b_________ N-n t-o-o i- m-o b-g-i-t-o- --------------------------- Non trovo il mio biglietto. 0
du - din tu – ------ --la tua t_ – i_ t__ / l_ t__ t- – i- t-o / l- t-a -------------------- tu – il tuo / la tua 0
Har du funne nøkkelen din? Hai-tro-at- l--t---ch-a-e? H__ t______ l_ t__ c______ H-i t-o-a-o l- t-a c-i-v-? -------------------------- Hai trovato la tua chiave? 0
Har du funne billetten din? Hai --ov-t--i- -uo ---------? H__ t______ i_ t__ b_________ H-i t-o-a-o i- t-o b-g-i-t-o- ----------------------------- Hai trovato il tuo biglietto? 0
han - hans lui –-i--su--/--a s-a l__ – i_ s__ / l_ s__ l-i – i- s-o / l- s-a --------------------- lui – il suo / la sua 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? S-i-d--’è-la sua c--av-? S__ d____ l_ s__ c______ S-i d-v-è l- s-a c-i-v-? ------------------------ Sai dov’è la sua chiave? 0
Veit du kvar billetten hans er? Sa- dov----l-suo--igl--t--? S__ d____ i_ s__ b_________ S-i d-v-è i- s-o b-g-i-t-o- --------------------------- Sai dov’è il suo biglietto? 0
ho - hennar l-i ---------/-l- s-a l__ – i_ s__ / l_ s__ l-i – i- s-o / l- s-a --------------------- lei – il suo / la sua 0
Pengane hennar er borte. Il-suo-d--a-- --s---i-o. I_ s__ d_____ è s_______ I- s-o d-n-r- è s-a-i-o- ------------------------ Il suo denaro è sparito. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. E -n-h- ---sua -a--a -- -r-d--o --n --è----. E a____ l_ s__ c____ d_ c______ n__ c__ p___ E a-c-e l- s-a c-r-a d- c-e-i-o n-n c-è p-ù- -------------------------------------------- E anche la sua carta di credito non c’è più. 0
vi / me - vår no- – -l-n-stro n__ – i_ n_____ n-i – i- n-s-r- --------------- noi – il nostro 0
Bestefaren vår er sjuk. Il n-s-ro non---è---lato. I_ n_____ n____ è m______ I- n-s-r- n-n-o è m-l-t-. ------------------------- Il nostro nonno è malato. 0
Men bestemor vår er frisk. La n--t-- no--a-sta-b--e. L_ n_____ n____ s__ b____ L- n-s-r- n-n-a s-a b-n-. ------------------------- La nostra nonna sta bene. 0
de - dykkar vo--–-il vo-t-o v__ – i_ v_____ v-i – i- v-s-r- --------------- voi – il vostro 0
Kvar er far dykkar? Ba----i--d-v’è -l v---ro---pà? B_______ d____ i_ v_____ p____ B-m-i-i- d-v-è i- v-s-r- p-p-? ------------------------------ Bambini, dov’è il vostro papà? 0
Kvar er mor dykkar? B---ini----v-- la--o-tr--m-mma? B_______ d____ l_ v_____ m_____ B-m-i-i- d-v-è l- v-s-r- m-m-a- ------------------------------- Bambini, dov’è la vostra mamma? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!