Ordliste

nn Handle   »   it Fare spese

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [cinquantaquattro]

Fare spese

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. V-r-ei-c-mpra---un reg-l-. V_____ c_______ u_ r______ V-r-e- c-m-r-r- u- r-g-l-. -------------------------- Vorrei comprare un regalo. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. Ma --ent- di -ropp---a-o. M_ n_____ d_ t_____ c____ M- n-e-t- d- t-o-p- c-r-. ------------------------- Ma niente di troppo caro. 0
Kanskje ei veske? F--s- un--bor-----? F____ u__ b________ F-r-e u-a b-r-e-t-? ------------------- Forse una borsetta? 0
Kva farge vil du ha? Di -he ----r-? D_ c__ c______ D- c-e c-l-r-? -------------- Di che colore? 0
Svart, brun eller kvit? N-r-- m-----e---bi-nca? N____ m______ o b______ N-r-, m-r-o-e o b-a-c-? ----------------------- Nera, marrone o bianca? 0
Stor eller lita? U---g----- ----------o-a? U__ g_____ o u__ p_______ U-a g-a-d- o u-a p-c-o-a- ------------------------- Una grande o una piccola? 0
Kan eg få sjå på denne? Poss---ede-- -- p-- q-e--a? P____ v_____ u_ p__ q______ P-s-o v-d-r- u- p-’ q-e-t-? --------------------------- Posso vedere un po’ questa? 0
Er det skinn? È--i p-lle? È d_ p_____ È d- p-l-e- ----------- È di pelle? 0
Eller er det kunststoff? O---di--a---i-l- --n----co? O è d_ m________ s_________ O è d- m-t-r-a-e s-n-e-i-o- --------------------------- O è di materiale sintetico? 0
Skinn, sjølvsagt. D- p--l- --t---l--n--. D_ p____ n____________ D- p-l-e n-t-r-l-e-t-. ---------------------- Di pelle naturalmente. 0
Det er svært god kvalitet. Qu-s---- -- ottim- q-ali-à. Q_____ è d_ o_____ q_______ Q-e-t- è d- o-t-m- q-a-i-à- --------------------------- Questa è di ottima qualità. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. E-la -orset---è-----me--e - -n--uo- -r----. E l_ b_______ è v________ a u_ b___ p______ E l- b-r-e-t- è v-r-m-n-e a u- b-o- p-e-z-. ------------------------------------------- E la borsetta è veramente a un buon prezzo. 0
Eg likar ho. Qu-s-a----p-a-e. Q_____ m_ p_____ Q-e-t- m- p-a-e- ---------------- Questa mi piace. 0
Eg tek ho. L--p-en-o. L_ p______ L- p-e-d-. ---------- La prendo. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? P-ss- c--b-arla ev-n-u--m-n--? P____ c________ e_____________ P-s-o c-m-i-r-a e-e-t-a-m-n-e- ------------------------------ Posso cambiarla eventualmente? 0
Sjølvsagt. N-t-r-lmen-e. N____________ N-t-r-l-e-t-. ------------- Naturalmente. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. Facc--m- un -acc- --g-lo. F_______ u_ p____ r______ F-c-i-m- u- p-c-o r-g-l-. ------------------------- Facciamo un pacco regalo. 0
Der borte er kassa. La-c---- è -a-quella pa---. L_ c____ è d_ q_____ p_____ L- c-s-a è d- q-e-l- p-r-e- --------------------------- La cassa è da quella parte. 0

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...