Ordliste

nn grunngje noko 2   »   it giustificare qualcosa 2

76 [syttiseks]

grunngje noko 2

grunngje noko 2

76 [settantasei]

giustificare qualcosa 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? Perch- non-----v---to? P_____ n__ s__ v______ P-r-h- n-n s-i v-n-t-? ---------------------- Perché non sei venuto? 0
Eg var sjuk. Er------t-. E__ m______ E-o m-l-t-. ----------- Ero malato. 0
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. No--s--o-ven------r--- er- ----to. N__ s___ v_____ p_____ e__ m______ N-n s-n- v-n-t- p-r-h- e-o m-l-t-. ---------------------------------- Non sono venuto perché ero malato. 0
Kvifor kom ho ikkje? Pe-c----ei n-- è ---u-a? P_____ l__ n__ è v______ P-r-h- l-i n-n è v-n-t-? ------------------------ Perché lei non è venuta? 0
Ho var trøytt. E------nca. E__ s______ E-a s-a-c-. ----------- Era stanca. 0
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. Le---o- è -en--a ---c-é -ra-st--ca. L__ n__ è v_____ p_____ e__ s______ L-i n-n è v-n-t- p-r-h- e-a s-a-c-. ----------------------------------- Lei non è venuta perché era stanca. 0
Kvifor kom han ikkje? P--c---no----ve-uto? P_____ n__ è v______ P-r-h- n-n è v-n-t-? -------------------- Perché non è venuto? 0
Han hadde ikkje lyst. N----- -vev- vo----. N__ n_ a____ v______ N-n n- a-e-a v-g-i-. -------------------- Non ne aveva voglia. 0
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. No--- ---u-o -----é-n-n ----v--- --g-ia. N__ è v_____ p_____ n__ n_ a____ v______ N-n è v-n-t- p-r-h- n-n n- a-e-a v-g-i-. ---------------------------------------- Non è venuto perché non ne aveva voglia. 0
Kvifor kom de ikkje? P--ché --- -iete ve-u-i? P_____ n__ s____ v______ P-r-h- n-n s-e-e v-n-t-? ------------------------ Perché non siete venuti? 0
Bilen vår er i ustand. L- -----a ------n--è-r-t--. L_ n_____ m_______ è r_____ L- n-s-r- m-c-h-n- è r-t-a- --------------------------- La nostra macchina è rotta. 0
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. N-- -i-mo ve--t--p-rch- la n--t-- macc-ina è ro-ta. N__ s____ v_____ p_____ l_ n_____ m_______ è r_____ N-n s-a-o v-n-t- p-r-h- l- n-s-r- m-c-h-n- è r-t-a- --------------------------------------------------- Non siamo venuti perché la nostra macchina è rotta. 0
Kvifor kom dei ikkje? P--ché-n-n so-----n-t-? P_____ n__ s___ v______ P-r-h- n-n s-n- v-n-t-? ----------------------- Perché non sono venuti? 0
Dei rakk ikkje toget. Ha-no per----l t-e--. H____ p____ i_ t_____ H-n-o p-r-o i- t-e-o- --------------------- Hanno perso il treno. 0
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. N-n-son--v---ti-per-hé --n-- -ers--il--r--o. N__ s___ v_____ p_____ h____ p____ i_ t_____ N-n s-n- v-n-t- p-r-h- h-n-o p-r-o i- t-e-o- -------------------------------------------- Non sono venuti perché hanno perso il treno. 0
Kvifor kom du ikkje? Pe-c-- n-n -e----n-to? P_____ n__ s__ v______ P-r-h- n-n s-i v-n-t-? ---------------------- Perché non sei venuto? 0
Eg fekk ikkje lov. Non-pot---. N__ p______ N-n p-t-v-. ----------- Non potevo. 0
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. No- ---o-ve--t--pe-ché -o- --t-v-. N__ s___ v_____ p_____ n__ p______ N-n s-n- v-n-t- p-r-h- n-n p-t-v-. ---------------------------------- Non sono venuto perché non potevo. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...