Ordliste

nn stor - liten   »   sk veľký – malý

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [šesťdesiatosem]

veľký – malý

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovak Spel Meir
stor og liten ve--- - malý v____ a m___ v-ľ-ý a m-l- ------------ veľký a malý 0
Elefanten er stor. Slo--j----ľk-. S___ j_ v_____ S-o- j- v-ľ-ý- -------------- Slon je veľký. 0
Musa er lita. M-š--e ma--. M__ j_ m____ M-š j- m-l-. ------------ Myš je malá. 0
mørk og lys tmav--- -vet-ý t____ a s_____ t-a-ý a s-e-l- -------------- tmavý a svetlý 0
Natta er mørk. Noc je----v-. N__ j_ t_____ N-c j- t-a-á- ------------- Noc je tmavá. 0
Dagen er lys. D---j- svetl-. D__ j_ s______ D-ň j- s-e-l-. -------------- Deň je svetlý. 0
gamal og ung star--a m-a-ý s____ a m____ s-a-ý a m-a-ý ------------- starý a mladý 0
Bestefar vår er veldig gamal. N------ko-j---e-m- s---ý. N__ d____ j_ v____ s_____ N-š d-d-o j- v-ľ-i s-a-ý- ------------------------- Náš dedko je veľmi starý. 0
For sytti år sidan var han ung. Pred 7- ro----bol ešt- m--dý. P___ 7_ r____ b__ e___ m_____ P-e- 7- r-k-i b-l e-t- m-a-ý- ----------------------------- Pred 70 rokmi bol ešte mladý. 0
fin og stygg p-kný------r-dý p____ a š______ p-k-ý a š-a-e-ý --------------- pekný a škaredý 0
Sumarfuglen er fin. Mo-ý--j- p-kn-. M____ j_ p_____ M-t-ľ j- p-k-ý- --------------- Motýľ je pekný. 0
Edderkoppen er stygg. P--ú---e ška--dý. P____ j_ š_______ P-v-k j- š-a-e-ý- ----------------- Pavúk je škaredý. 0
tjukk og tynn tls-ý - ---dý t____ a c____ t-s-ý a c-u-ý ------------- tlstý a chudý 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. Že-----á---ca-100--i-ogr----, je----t-. Ž____ v______ 1__ k__________ j_ t_____ Ž-n-, v-ž-a-a 1-0 k-l-g-a-o-, j- t-s-á- --------------------------------------- Ženа, vážiaca 100 kilogramov, je tlstá. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. M--, vážia-i -0 kil-----ov---e-chu--. M___ v______ 5_ k__________ j_ c_____ M-ž- v-ž-a-i 5- k-l-g-a-o-, j- c-u-ý- ------------------------------------- Muž, vážiaci 50 kilogramov, je chudý. 0
dyr og billeg dr-hý - lac-ý d____ a l____ d-a-ý a l-c-ý ------------- drahý a lacný 0
Bilen er dyr. A-to ---dra-é. A___ j_ d_____ A-t- j- d-a-é- -------------- Auto je drahé. 0
Avisa er billeg. No--n- s--l----. N_____ s_ l_____ N-v-n- s- l-c-é- ---------------- Noviny sú lacné. 0

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...