Parlør

no Kollektivtrafikk   »   sl Javni primestni (lokalni) promet

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [šestintrideset]

Javni primestni (lokalni) promet

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk slovensk Spill Mer
Hvor er bussholdeplassen? K-- j----t-bu-na p-st---? K__ j_ a________ p_______ K-e j- a-t-b-s-a p-s-a-a- ------------------------- Kje je avtobusna postaja? 0
Hvilken buss går til sentrum? K-t--i --t-b-s -e--- v-ce-ter? K_____ a______ p____ v c______ K-t-r- a-t-b-s p-l-e v c-n-e-? ------------------------------ Kateri avtobus pelje v center? 0
Hvilken linje må jeg ta? S-ka-er-- ---ob-----s---o---------t-? S k______ a________ s_ m____ p_______ S k-t-r-m a-t-b-s-m s- m-r-m p-l-a-i- ------------------------------------- S katerim avtobusom se moram peljati? 0
Må jeg bytte buss? A---m-r-m -re-t---ti? A__ m____ p__________ A-i m-r-m p-e-t-p-t-? --------------------- Ali moram prestopiti? 0
Hvor må jeg bytte? Kj- --r-m --e--o--ti? K__ m____ p__________ K-e m-r-m p-e-t-p-t-? --------------------- Kje moram prestopiti? 0
Hva koster billetten? Kol-k--sta-- v-zov--c-? K_____ s____ v_________ K-l-k- s-a-e v-z-v-i-a- ----------------------- Koliko stane vozovnica? 0
Hvor mange stopp er det til sentrum? Ko--k--postaj j- o---- do --nt--? K_____ p_____ j_ o____ d_ c______ K-l-k- p-s-a- j- o-t-d d- c-n-r-? --------------------------------- Koliko postaj je odtod do centra? 0
Du må gå av her. T-ka- -----e i-stop-ti. T____ m_____ i_________ T-k-j m-r-t- i-s-o-i-i- ----------------------- Tukaj morate izstopiti. 0
Du må bytte buss her. I--to-------hko sam- z-daj. I________ l____ s___ z_____ I-s-o-i-e l-h-o s-m- z-d-j- --------------------------- Izstopite lahko samo zadaj. 0
Neste T-bane kommer om fem minutter. Na--e--ji vlak -p-dzems----e---n-c-) ---s-- č-z------u-. N________ v___ (_________ ž_________ p_____ č__ 5 m_____ N-s-e-n-i v-a- (-o-z-m-k- ž-l-z-i-e- p-i-p- č-z 5 m-n-t- -------------------------------------------------------- Naslednji vlak (podzemske železnice) prispe čez 5 minut. 0
Neste trikk kommer om ti minutter. N-------- tr-m--- ---s-- --z-1- --nut. N________ t______ p_____ č__ 1_ m_____ N-s-e-n-i t-a-v-j p-i-p- č-z 1- m-n-t- -------------------------------------- Naslednji tramvaj prispe čez 10 minut. 0
Neste buss kommer om femten minutter. N--l--nji --to--s -----e ---------n-t. N________ a______ p_____ č__ 1_ m_____ N-s-e-n-i a-t-b-s p-i-p- č-z 1- m-n-t- -------------------------------------- Naslednji avtobus prispe čez 15 minut. 0
Når går den siste T-banen? Kd-j p-lj- -a------lak-(-o-z---k- že-e---ce-? K___ p____ z_____ v___ (_________ ž__________ K-a- p-l-e z-d-j- v-a- (-o-z-m-k- ž-l-z-i-e-? --------------------------------------------- Kdaj pelje zadnji vlak (podzemske železnice)? 0
Når går den siste trikken? K-aj p---e-z--nj- t-a-v--? K___ p____ z_____ t_______ K-a- p-l-e z-d-j- t-a-v-j- -------------------------- Kdaj pelje zadnji tramvaj? 0
Når går den siste bussen? K-aj pe--e-z-d--i----ob--? K___ p____ z_____ a_______ K-a- p-l-e z-d-j- a-t-b-s- -------------------------- Kdaj pelje zadnji avtobus? 0
Har du billett? I---e-vo---ni-o? I____ v_________ I-a-e v-z-v-i-o- ---------------- Imate vozovnico? 0
Billett? – Nei, det har jeg ikke. V--ov--c-? - Ne- n--am --. V_________ – N__ n____ j__ V-z-v-i-o- – N-, n-m-m j-. -------------------------- Vozovnico? – Ne, nimam je. 0
Da må du betale bot. V t-m -r-m-ru-m-r--- -lač----kaze-. V t__ p______ m_____ p______ k_____ V t-m p-i-e-u m-r-t- p-a-a-i k-z-n- ----------------------------------- V tem primeru morate plačati kazen. 0

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!