Έχ--έ---α--ι--δι- ---ένα-πεπό--.
Έχω ένα ακτινίδιο κι ένα πεπόνι.
Έ-ω έ-α α-τ-ν-δ-ο κ- έ-α π-π-ν-.
--------------------------------
Έχω ένα ακτινίδιο κι ένα πεπόνι. 0 Éc-- -na-ak--nídi------n- ----ni.Échō éna aktinídio ki éna pepóni.É-h- é-a a-t-n-d-o k- é-a p-p-n-.---------------------------------Échō éna aktinídio ki éna pepóni.
Έχω -να--ορ-οκ-----α---ν- -κ-έι-φ--υτ.
Έχω ένα πορτοκάλι και ένα γκρέιπφρουτ.
Έ-ω έ-α π-ρ-ο-ά-ι κ-ι έ-α γ-ρ-ι-φ-ο-τ-
--------------------------------------
Έχω ένα πορτοκάλι και ένα γκρέιπφρουτ. 0 É-h---n-----t---l--ka--é-a-nkré-pp-r--t.Échō éna portokáli kai éna nkréipphrout.É-h- é-a p-r-o-á-i k-i é-a n-r-i-p-r-u-.----------------------------------------Échō éna portokáli kai éna nkréipphrout.
Τ-ώω --α τ-στ--------υρο-κ-- μ--με--δα.
Τρώω ένα τοστ με βούτυρο και μαρμελάδα.
Τ-ώ- έ-α τ-σ- μ- β-ύ-υ-ο κ-ι μ-ρ-ε-ά-α-
---------------------------------------
Τρώω ένα τοστ με βούτυρο και μαρμελάδα. 0 Tr----na-t--- me-boú-yro--ai -armelá--.Trṓō éna tost me boútyro kai marmeláda.T-ṓ- é-a t-s- m- b-ú-y-o k-i m-r-e-á-a----------------------------------------Trṓō éna tost me boútyro kai marmeláda.
Τ-ώω -----ά---υ-----ε -αρ-αρίν- κ---ν-ομ--α.
Τρώω ένα σάντουιτς με μαργαρίνη και ντομάτα.
Τ-ώ- έ-α σ-ν-ο-ι-ς μ- μ-ρ-α-ί-η κ-ι ν-ο-ά-α-
--------------------------------------------
Τρώω ένα σάντουιτς με μαργαρίνη και ντομάτα. 0 T-ṓō é-- s---ouit-------rg-r--ē --i-n-o--ta.Trṓō éna sántouits me margarínē kai ntomáta.T-ṓ- é-a s-n-o-i-s m- m-r-a-í-ē k-i n-o-á-a---------------------------------------------Trṓō éna sántouits me margarínē kai ntomáta.
Χρ--α-ό----ε -α-ότα κ---ντομ-------α τη-σ-ύπα.
Χρειαζόμαστε καρότα και ντομάτες για τη σούπα.
Χ-ε-α-ό-α-τ- κ-ρ-τ- κ-ι ν-ο-ά-ε- γ-α τ- σ-ύ-α-
----------------------------------------------
Χρειαζόμαστε καρότα και ντομάτες για τη σούπα. 0 Chr-iazó-ast- -a-ót- k---n----t----i---ē-s-úpa.Chreiazómaste karóta kai ntomátes gia tē soúpa.C-r-i-z-m-s-e k-r-t- k-i n-o-á-e- g-a t- s-ú-a------------------------------------------------Chreiazómaste karóta kai ntomátes gia tē soúpa.
Ons taal word ook deur die media beïnvloed.
Hier speel nuwe media ’n besondere groot rol.
’n Hele taal het uit teksboodskappe, e-pos en klets te voorskyn gekom.
Dié mediataal is natuurlik in elke land anders.
Party eienskappe kom egter in alle mediatale voor.
Spoed is vir ons as gebruikers die belangrikste.
Hoewel ons skryf, wil ons ’n lewendige kommunikasie skep.
Dit beteken ons wil inligting so vinnig moontlik uitruil.
Dus boots ons ’n werklike gesprek na.
So het ons taal ’n verbale karakter ontwikkel.
Woorde of sinne word dikwels verkort.
Reëls vir grammatika en punktuasie word oor die algemeen geïgnoreer.
Ons spelling is losser en voorsetsels ontbreek dikwels heeltemal.
Gevoelens word selde in mediataal uitgedruk.
Hier gebruik ons eerder die sogenaamde emotikons.
Hulle is simbole wat veronderstel is om te wys wat ons nou voel.
Daar is ook duidelike kodes vir tekste en sleng vir kletskommunikasie.
Mediataal is dus ’n baie verkleinde taal.
Maar dit word deur alle gebruikers op ’n soortgelyke manier gebruik.
Navorsing bewys dat opvoeding of intellek nie ’n verskil maak nie.
Veral jongmense gebruik graag mediataal.
Dis hoekom kenners reken ons taal is in gevaar.
Die wetenskap is nie so pessimisties oor die verskynsel nie.
Omdat kinders kan onderskei tussen wanneer en hoe hulle behoort te skryf.
Kenners glo die nuwe mediataal het selfs voordele.
Omdat dit kinders se taalvaardigheid en skeppendheid kan bevorder.
En daar word vandag meer geskryf – nie briewe nie, maar e-pos.
Daaroor is ons bly!