Parlør

no Avtale   »   ro Întâlnire

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [douăzeci şi patru]

Întâlnire

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk rumensk Spill Mer
Rakk du ikke bussen? A----erd---au-o-u-ul? A_ p______ a_________ A- p-e-d-t a-t-b-z-l- --------------------- Ai pierdut autobuzul? 0
Jeg har ventet på deg i en halv time. Te-a--aş-ept-- o j-măta---d--or-. T____ a_______ o j_______ d_ o___ T---m a-t-p-a- o j-m-t-t- d- o-ă- --------------------------------- Te-am aşteptat o jumătate de oră. 0
Har du ikke mobilen med deg? N- -i-te-e-o-----ob-- ----in-? N_ a_ t________ m____ l_ t____ N- a- t-l-f-n-l m-b-l l- t-n-? ------------------------------ Nu ai telefonul mobil la tine? 0
Vær punktlig neste gang! Să f---da-a v--to--e-p-n-tu-l! S_ f__ d___ v_______ p________ S- f-i d-t- v-i-o-r- p-n-t-a-! ------------------------------ Să fii data viitoare punctual! 0
Ta drosje neste gang! Să-i-- da----i--o-re-u--t--i! S_ i__ d___ v_______ u_ t____ S- i-i d-t- v-i-o-r- u- t-x-! ----------------------------- Să iei data viitoare un taxi! 0
Ta med deg paraply neste gang! Să---i ---a -ii-oare-o --bre----u-ti--! S_ i__ d___ v_______ o u______ c_ t____ S- i-i d-t- v-i-o-r- o u-b-e-ă c- t-n-! --------------------------------------- Să iei data viitoare o umbrelă cu tine! 0
I morgen har jeg fri. Mâ--e--un-----er-/ -. M____ s___ l____ / ă_ M-i-e s-n- l-b-r / ă- --------------------- Mâine sunt liber / ă. 0
Skal vi treffes i morgen? Ne--nt-ln-- mâine? N_ î_______ m_____ N- î-t-l-i- m-i-e- ------------------ Ne întâlnim mâine? 0
Beklager, jeg kan ikke i morgen. Îm---a-e--ă-,--ar m---e ---p---e-. Î__ p___ r___ d__ m____ n_ p__ e__ Î-i p-r- r-u- d-r m-i-e n- p-t e-. ---------------------------------- Îmi pare rău, dar mâine nu pot eu. 0
Har du noen planer i helga? Ai-p-------pen-ru -ee--ndu--ac-st-? A_ p______ p_____ w________ a______ A- p-a-u-i p-n-r- w-e-e-d-l a-e-t-? ----------------------------------- Ai planuri pentru weekendul acesta? 0
Eller har du allerede en avtale? S-u-a--deja-- î--â-n--e? S__ a_ d___ o î_________ S-u a- d-j- o î-t-l-i-e- ------------------------ Sau ai deja o întâlnire? 0
Jeg foreslår at vi møtes i helga. Îţ--propun -ă ne -n---nim-î-----ke--. Î__ p_____ s_ n_ î_______ î_ w_______ Î-i p-o-u- s- n- î-t-l-i- î- w-e-e-d- ------------------------------------- Îţi propun să ne întâlnim în weekend. 0
Skal vi dra på piknik? F-c-m-un pi-n--? F____ u_ p______ F-c-m u- p-c-i-? ---------------- Facem un picnic? 0
Skal vi dra til stranda? M------l--ştrand? M_____ l_ ş______ M-r-e- l- ş-r-n-? ----------------- Mergem la ştrand? 0
Skal vi dra til fjells? M----m--a---n--? M_____ l_ m_____ M-r-e- l- m-n-e- ---------------- Mergem la munte? 0
Jeg henter deg på kontoret. T- --- -- -a--ir-u. T_ i__ d_ l_ b_____ T- i-u d- l- b-r-u- ------------------- Te iau de la birou. 0
Jeg henter deg hjemme hos deg. Te------- a-a--. T_ i__ d_ a_____ T- i-u d- a-a-ă- ---------------- Te iau de acasă. 0
Jeg henter deg ved bussholdeplassen. T--iau di- -taţ-- d- -u-o-uz. T_ i__ d__ s_____ d_ a_______ T- i-u d-n s-a-i- d- a-t-b-z- ----------------------------- Te iau din staţia de autobuz. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 norsk + rumensk (1-100) MP3 rumensk (1-100)
Ingen video funnet!

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.