Fraseboek

af Gister – vandag – môre   »   nn Yesterday – today – tomorrow

10 [tien]

Gister – vandag – môre

Gister – vandag – môre

10 [ti]

Yesterday – today – tomorrow

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Nynorsk Speel Meer
Gister was Saterdag. I---r---r det -au-d-g. I går var det laurdag. I g-r v-r d-t l-u-d-g- ---------------------- I går var det laurdag. 0
Gister was ek in die bioskoop. I g-r-var--g -å -i-o. I går var eg på kino. I g-r v-r e- p- k-n-. --------------------- I går var eg på kino. 0
Die rolprent was interessant. Fi-me---ar--n-e------t. Filmen var interessant. F-l-e- v-r i-t-r-s-a-t- ----------------------- Filmen var interessant. 0
Vandag is Sondag. I--ag -r--e--------. I dag er det sundag. I d-g e- d-t s-n-a-. -------------------- I dag er det sundag. 0
Vandag werk ek nie. I----------d-- e--i-kje. I dag arbeider eg ikkje. I d-g a-b-i-e- e- i-k-e- ------------------------ I dag arbeider eg ikkje. 0
Ek bly tuis. / Ek bly by die huis. E- er------. Eg er heime. E- e- h-i-e- ------------ Eg er heime. 0
Môre is Maandag. I --r-on-e- de- månd--. I morgon er det måndag. I m-r-o- e- d-t m-n-a-. ----------------------- I morgon er det måndag. 0
Môre werk ek weer. I--org-- -ka- ----å j-b- a-t. I morgon skal eg på jobb att. I m-r-o- s-a- e- p- j-b- a-t- ----------------------------- I morgon skal eg på jobb att. 0
Ek werk op kantoor. Eg-jo---- -å-ei- kon-or. Eg jobbar på eit kontor. E- j-b-a- p- e-t k-n-o-. ------------------------ Eg jobbar på eit kontor. 0
Wie is dit? K--------e-? Kven er det? K-e- e- d-t- ------------ Kven er det? 0
Dit is Peter. D---e--P--er. Det er Peter. D-t e- P-t-r- ------------- Det er Peter. 0
Peter is ’n student. P-----er -----nt. Peter er student. P-t-r e- s-u-e-t- ----------------- Peter er student. 0
Wie is dit? Kve- -r --t? Kven er det? K-e- e- d-t- ------------ Kven er det? 0
Dit is Martha. Det--r M----a. Det er Martha. D-t e- M-r-h-. -------------- Det er Martha. 0
Martha is ’n sekretaresse. M--t-a--r--ekre-æ-. Martha er sekretær. M-r-h- e- s-k-e-æ-. ------------------- Martha er sekretær. 0
Peter en Martha is vriende. P-ter-o--M--tha--r--e---. Peter og Martha er vener. P-t-r o- M-r-h- e- v-n-r- ------------------------- Peter og Martha er vener. 0
Peter is Martha se vriend. P-ter-er v-n-n-----M-rtha. Peter er venen til Martha. P-t-r e- v-n-n t-l M-r-h-. -------------------------- Peter er venen til Martha. 0
Martha is Peter se vriendin. Marth- -r ven-inna -i--P-te-. Martha er venninna til Peter. M-r-h- e- v-n-i-n- t-l P-t-r- ----------------------------- Martha er venninna til Peter. 0

Leer in jou slaap

Vreemde tale is deesdae deel van algemene opvoeding. As dit net nie so vervelig was om hulle te leer nie! Daar is goeie nuus vir almal wat daarmee sukkel. Ons kan die beste leer terwyl ons slaap! Verskeie wetenskaplike studies het tot dié gevolgtrekking gekom. En ons kan dit gebruik wanneer ons tale leer. Ons verwerk die dag se gebeure terwyl ons slaap. Ons brein ontleed nuwe ervarings. Alles wat ons beleef het, word weer deurdink. Die nuwe inhoud word in ons brein versterk. Dinge wat ons leer net voordat ons aan die slaap raak, word besonder goed onthou. Daarom kan dit nuttig wees om belangrike items saans deur te kyk. ’n Verskillende slaapfase is verantwoordelik vir verskillende geleerde inhoud. VOB-slaap ondersteun psigomotoriese leerwerk. Musiek maak en sport val in dié afdeling. In teenstelling daarmee word suiwer kennis tydens diep slaap geleer. Alles wat ons leer, word daar deurdink. Selfs woordeskat en grammatika! Wanneer ons tale leer, moet ons brein baie hard werk. Dit moet nuwe woorde en reëls stoor. Alles word tydens slaap weer teruggespeel. Navorsers noem dit terugspeelteorie. Dis egter belangrik dat jy goed slaap. Liggaam en verstand moet behoorlik herstel. Slegs dan kan die brein doeltreffend werk. Jy kon sê goeie slaap, goeie kognitiewe werking. Terwyl ons rus, is ons brein nog aktief… En dan: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!